Hvor går du, Vučić?
«Sammen!» står skrevet på et reklameskilt langs motorvei E-70 i Beograd. Foto: Anders Christian Norum
iEuropa i Serbia:
«Zajedno!» En kort og konsis oppmuntring til samhold lyser i disse dager mot alle som kjører motorvei E-70 inn mot Beograd sentrum. Reklameskiltet, sponset av det russiskstatlige selskapet Gazprom, viser det russiske og det serbiske flagget i tilsynelatende skjønn forening. Budskapet der ved motorveien er et symbol på en utenrikspolitisk hodepine av historiske dimensjoner for det potensielle EU-landet Serbia.
Serbias president Aleksandar Vučić står i politisk limbo. I oktober ifjor slo landet følge med 142 andre FN-stater som fordømte den russiske annekteringen av Ukraina. Likevel har Vučić vært svært tilbakeholden med ytterligere sanksjoner, fordi 85 prosent av den serbiske befolkningen ifølge presidenten støtter Russland. Det er ikke vanskelig å finne holdepunkter for Vučić’ utsagn. I Beograds bygninger henger utallige russiske flagg godt synlig fra gatene nedenfor. Ukrainske flagg tilhører sjeldenhetene. Et fattig forsøk på pro-ukrainsk grafitti på en trestamme i bysentrum er raskt blitt klusset over. Med røde bokstaver over de ukrainske fargene står det skrevet «Død over NATOs ondskap».
Ordene "Død over NATOs ondskap" er skrevet over et ukrainsk flagg på en trestamme i Beograd sentrum.
Foto: Anders Christian Norum
Økonomisk sett kan den overveldende folkelige støtten til Russland fremstå merkelig. Ifølge det Internasjonale sikkerhetsinstituttet i Beograd er rundt to tredjedeler av Serbias handel med EU-land, mot fem prosent med Russland. Investeringer fra EU-land utklasser russiske investeringer i størrelsesorden, og vestlige selskaper er blant de største arbeidsgiverne i Serbia. Forklaringen til de pro-russiske følelsene i den serbiske befolkningen ligger imidlertid ikke i tall, investeringer og handel, men i betente politiske spørsmål i dagens Serbia.
Da NATO bombet Beograd i 1999 for å avslutte Kosovo-krigen var Russland blandt de mest høyrøstede kritikerne. Helt siden den kosovarske uavhengighetserklæringen i 2008 har russerne stått fjellstøtt bak Serbias påstand om at Kosovo er en del av serbisk territorium. På motsatt side av konflikten står 22 av 27 EU-land, som alle anerkjenner Kosovo som uavhengig stat. Kosovo-konflikten, tidligere omtalt her på Ieuropa.no, er en sentral del av serbisk samfunnsdebatt. For mange serbere symboliserer Kosovo selve hjertet i den serbiske nasjonen. Det er derfor ikke vanskelig å se hvordan Russlands konsekvente støtte til serbiske nasjonalister i Kosovo-spørsmålet har sikret gigantnasjonen i øst en solid dose velvilje i Beograd og andre serbiske byer.
Men offisielt ønsker Serbia seg inn i det europeiske fellesskapet. I 2012 ble landet tildelt kandidatstatus i EU. I dag, mer enn et tiår senere, er utsiktene mørke for å ta steget mot et fullverdig medlemsskap. Kosovo-konflikten har eskalert den siste tiden, og forblir en sentral grunn til denne pessismismen. Da hjelper det nok heller ikke på Serbias grad av velvilje i EU at en så stor andel av serberne nå støtter det som må sies å være unionens største utenrikspolitiske motstander.
Serbia er i skjæringspunktet mellom EU og pro-russiske krefter nå. Spørsmålet er bare hvor lenge landets president kan stå med en fot i hver leir.
Hvor går du, Vučić?
