Kosovo - Serbia: En evig tvist?
Jeg besøkte nylig Beograd og Pristina, hovedstedene i henholdsvis Serbia og Kosovo, to av de mest kontroversielle landene i dagens Europa. Hvilke arr henger igjen fra Jugoslavia rundt begges syn på hverandre ?
iEuropa i Beograd og Pristina:
Opprettelsen av Kosovo
Det tidligere Jugoslavia er en komplisert region. Da Jugoslavia gikk i oppløsning mener flere eksperter at oppløsning var helt uunngåelig. Dette blant annet på grunn av store etniske, kulturelle og religiøse forskjeller som har ligget i grunn blant de ex- jugoslaviske landene.
I 1991 gikk Jugoslavia i oppløsning, men oppløsningen foregikk annerledes enn Sovjetunionens oppløsning. Flere av landene forble i unionen til utpå 2000-tallet, deriblant Montenegro, Kosovo og Serbia. Kosovo erklærte seg først selvstendig i 2008 som følge av Kosovo krigen fra 1998- 1999.
Da Tito døde i 1980, begynte kosovoalbanere i dagens Kosovo å kreve mer selvstyre. Det førte til en spent stemning mellom kosovoalbanere og kosovoserbere (serbere som hadde bodd i Kosovo) i flere år.
“Noe jeg stadig observerte i Kosovo var albanske flagg samt en glorifisering av både USA og EU. ”
På slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet da Slobodan Milošević kom til makten i Serbia, tok han mer kontroll over Kosovo som område, og begynte misbruk samt nedsettelse av kosovoalbanernes rettigheter. Dette førte til en forverring av situasjonen. I 1998 begynte en av de blodigste krigene i Europa siden andre verdenskrig mellom etno-albanske opprørsgrupper, Serbia og Montenegro og senere NATO. Det ble 1,5 år med blodig krig hvor det antas at 13 500 personer ble drept, mens nærmere 1,5 millioner kosovoalbanere flyktet. Krigen ble avsluttet med NATOs bombing av Beograd sommeren 1999.
I 2008 erklærte Kosovo seg selvstendig. Mer enn 100 land i FN har skrevet under på deres uavhengighet, men for å bli med i FN trenger landet mer enn ⅔ av medlemsstemmene, og derfor opererer landet som en observatør for FN. Historisk sett har Kosovo vært innenfor Serbias landegrense, men 95 prosent av Kosovare (det etniske navnet på folk fra Kosovo) er Albanere, så man kan i grunn se på Kosovo som et albansk land på serbisk territorium. Noe jeg stadig observerte i Kosovo var albanske flagg samt en glorifisering av både USA og EU. Jeg kunne stadig observere flere gjeng grupper, spesielt på kveldene skrike: “Kosovo og Albania er et brorskap fra samme mødre fordelt i to land”.
NEWBORN republikk statue i Pristina, som viser selvstendigheten fra Serbia i 2008.
Foto: Andreas Haug Nygård
Overalt i Pristina ser man albanske flagg vaiende på restauranter, kafeer, souvenirsjapper, til og med gater er oppkalt etter albanske navn. Å gå i Pristinas sentrum er som en pågående folkefest. Sentrum domineres ikke bare av albanske flagg, men også USA og EU flagg. I Pristina er det til og med dedikert en statue av Bill Clinton, mannen som stod bak NATOs bombing av Beograd i 1999, og mannen som hadde en sentral rolle i opprettelsen av Kosovo.
Statuen av Bill Clinton, tatt i Beograd.
Foto: Andreas Haug Nygård
Serbias syn på Kosovo
Jeg besøkte for øvrig Beograd før jeg besøkte Pristina for å få et innblikk i Serbias hovedstad. Her så jeg nasjonalisme i en mer aggressiv forstand. I Serbia kan man enkelt observere nasjonalistiske tendenser rundt Kosovo. Serbia anerkjenner ikke Kosovo som en egen nasjon, og står fast på at Kosovo kun er en autonom republikk i den sørlige delen av Serbia.
Serbia har både Kina og Russland i ryggen på dette, noe som kommer godt med i FNs sikkerhetsråd: Hver gang temaet har dukket opp i FNs sikkerhetsråd, har både Russland og Kina lagt ned veto. Da jeg kjørte fra Nikola Tesla-flyplassen i Beograd til sentrum, kunne jeg observere på tre helt tilfeldige steder langs veien med store bannerflagg, der serbiske nasjonalistiske tendenser kom til syne; med budskapet om at Kosovo tilhører dem.
I Beograds gater kunne man også stadig observere ungdomsgjenger med serbiske flagg hengende på ryggen. Hvis man ser på et verdenskart laget i Serbia, ser man at Serbia er et stort land som inkluderer Kosovo. Hvis man ser et verdenskart laget i Kosovo, ser man at begge landene er separert.
“Serbia uten Kosovo ville vært som et menneske uten hjerte”. Banner fra Pristina.
Foto: Andreas Haug Nygård
Ny konflikt på gang?
Etter flere år med forsøk på diplomati mellom politikerne i Kosovo og Serbia, har det nok en gang brutt ut sammenstøt på nordsiden av Kosovo-byen Zvecan. Dette skjedde under et nyvalg i regionen hvor albanske politikere vant et viktig valg, selv i et territorium dominert av etniske serb-kosovarer.
Etniske serb-kosovarer prøvde å bryte seg inn i parlamentsbygningen for å protestere mot valget. Majoriteten av innbyggerne i denne regionen er Serbere (kosovoserbere). Det har vært flere sammenstøt den siste tiden mellom grupper, og det sies at en ny konflikt med NATOs fredsbevarende styrker kan bli en realitet hvis partene ikke stopper. Serbias president Aleksandar Vučić står klar på sitt, og truer med å gå inn i Kosovo for å beskytte serbiske “minoriteter i regionen”. Serbere i Nord-Kosovo ser fremdeles på Beograd som sin hovedstad.
Vučić’ tanke rundt forsvar av egen befolkning på et nabolands territorium, kan sammenliknes med Putins krigføring og hans rettferdiggjøring av invasjonen av Ukraina. Hvis dette eskalerer, presses NATOs fredsbevarende styrker nærmere innblanding i nok en uønsket konflikt.
Konklusjon
Etter å ha besøkt begge landenes hovedsteder, ser jeg tydelig at arven fra fortiden fremdeles henger sterkt begge steder, også blant befolkningen. Landenes og folkets syn på hverandre er fremdeles kaldt, og dette kommer tydelig frem rundt de nasjonalistiske tendensene som dominerer hovedstedene. Selv etter et nokså rolig tiår siden opprettelsen av Kosovo, blusser nye politiske problemer stadig opp, akkurat som i Zvecan.
Det blir svært interessant å følge situasjonen nærmere og se hvordan det eskalerer.
Foto: Andreas Haug Nygård
