Da kan du søke dette stipendet på 25 000 kroner fra Europabevegelsen, som deles ut årlig.

Vi legger vekt på tema og problemstillinger som er dagsaktuelle, eller som burde ha relevans i det offentlige ordskiftet, og som vil bidra til ny kunnskap om EU eller Norges forhold til EU. Oppgaven kan også omhandle demokrati- eller menneskerettssituasjonen i Europa, Europarådet, Den europeiske menneskerettsdomstolen, samt EFTA, ESA eller andre europeiske institusjoner eller andre uttrykk for europeisk samarbeid – eller mangel på sådan.

Alle studenter som arbeider med en relevant mastergradsoppgave kan søke. Vi oppfordrer særlig studenter innenfor samfunnsvitenskap, jus, historie, journalistikk eller økonomi om å søke, men søknader innen andre fagområder kan også bli vurdert. 15.000 kroner av stipendet utbetales ved tildeling, og 10.000 kroner når oppgaven er levert og bestått. Dersom mottakeren ikke leverer og består, skal stipendet tilbakebetales.

Stipendmottaker forplikter seg til å skrive minst én kronikk med utgangspunkt i oppgaven, og holde et foredrag på minst to arrangementer i regi av Europabevegelsen. Stipendet kan søkes av både nordmenn og utlendinger, men av hensyn til formidlingskravet må søkeren beherske enten norsk, annet skandinavisk språk eller engelsk.

Europabevegelsen kan, om ønskelig, bistå med innspill underveis i arbeidet. Vi tilbyr også skriveplass med tilhørende kontorfasiliteter og engasjerte «kolleger». Vi tilbyr selvfølgelig også en attest. Sammen med Europeisk Ungdom holder Europabevegelsen til i Prinsens gate 2, Oslo.

Søknadsfrist for stipendet i 2023 var 1. oktober. Neste mulighet for å søke stipendet er høsten 2024.

Informasjon om neste års stipend vil med tiden bli publisert på Europabevegelsens nettsider. Følg med der!

Søknaden skal inneholde:

Navn, adresse, telefon og e-post

Studiested, navn på veileder (dersom gitt), oppstart/planlagt innlevering

Vitnemål fra høyskole/universitet

Prosjektbeskrivelse (1-3 sider) som blant annet inneholder: problemstilling, kontekst, relevans og gjennomføringsplan.

Arnulf Øverland (1889 – 1968) er regnet blant Norges fremste forfattere og er kanskje aller mest kjent for diktet «Du må ikke sove,» (1937). En tekst som viser hans glødende engasjement både for Europa og demokrati – og mot nasjonalisme og diktatur. Under krigen satt Øverland først på Grini, og senere i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Etter krigen nøt han betydelig nasjonal anerkjennelse og ble derfor en av de norske utsendingene til Haag-kongressen i 1948. Denne kongressen la grunnlaget for Europarådet og Den europeiske menneskerettskonvensjon, samt European Movement International og Europa-colleget. Året etter var Øverland blant initiativtakerne og stifterne av Europabevegelsen i Norge.

Øverland var i sin tid formann i Det norske studentersamfund og senere i Den norske forfatterforening. Han hadde statens kunstnerlønn fra 1938 og bodde i Statens æresbolig, Grotten, fra 1946 til sin død. Han er begravet på æreslunden, Vår Frelsers Gravlund.