Euro – den uendelige debatten
iEuropa i Tsjekkia
Siden Tsjekkia ble medlem av EU i 2004, har spørsmålet om euroen vært en politisk kasteball. Skal landet innføre euro, eller ikke? Til tross for at Tsjekkia økonomisk sett kunne ha sluttet seg til eurosonen for lenge siden, har den tsjekkiske koruna overlevd, båret av en blanding av nasjonal stolthet, politisk nøling og folkelig skepsis. Mens noen ser euroen som et symbol på økonomisk stabilitet og europeisk integrasjon, frykter andre at den vil frarøve Tsjekkia kontrollen over egen skjebne.
Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright
Opprinnelig var planen at Tsjekkia skulle ta i bruk euro i 2010, men denne planen forsvant raskt i politisk tåke. Etter EU-medlemskapet var det en utbredt tro på at en rask overgang til euroen ville være gunstig for landet. Regjeringen satte seg derfor et ambisiøst mål om å innføre valutaen innen seks år. På papiret virket dette realistisk – Tsjekkia hadde en voksende økonomi, og flere av de nødvendige kriteriene var innen rekkevidde. Men realiteten viste seg å være mer komplisert.
Til tross for at Slovakia, Tsjekkias naboland og tidligere partner i Tsjekkoslovakia, innførte euroen i 2009, valgte Tsjekkia å avvente. Politisk motstand vokste, og økonomiske utfordringer gjorde at prosessen stanset opp. Da finanskrisen i 2008 slo inn, ble mange land mer forsiktige med å gi fra seg sin nasjonale valuta. I tidligere innlegg her har jeg også dokumentert hvordan COVID-19 fungerte som drivstoff for ytterligere EU-skepsis. Ingen livbøye for euroen, med andre ord.
For tsjekkiske politikere ble hendelsene kanskje en bekvem unnskyldning for å utsette euroen på ubestemt tid. Regjeringer har kommet og gått, men euroen har forblitt en evig utsettelse. Spørsmålet har egentlig derfor aldri vært om Tsjekkia kan, men heller om det vil.
Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright
Nå har debatten blusset opp igjen (noen vil kanskje si at den aldri døde). I sin nyttårstale ved inngangen til 2024 ba president Petr Pavel regjeringen om å ta grep, og det virket som om en ny kurs var satt. Europaminister Martin Dvořák utnevnte til og med en økonom til å forberede Tsjekkias vei inn i eurosonen, et tiltak som fikk enkelte til å tro at landet var på vei mot en endelig avgjørelse. Men entusiasmen var kortvarig. Allerede kort tid etter ble utnevnelsen trukket tilbake etter motstand internt i regjeringen. Igjen viste det seg at eurospørsmålet er politisk brennbart.
Folket selv er delt, men motstanden er fortsatt stor. Mange tsjekkere er bekymret for at innføringen av euroen vil føre til prisøkninger og redusert kjøpekraft. Meningsmålinger viser at flere fortsatt ønsker å beholde korunaen, noe som gjør det politisk risikabelt for regjeringen å pushe euroadposjonen fremover.
Så hva nå? Vil Tsjekkia noen gang ta steget inn i eurosonen, eller vil den tsjekkiske koruna fortsette å overleve? Med en splittet befolkning og en regjering som nøler, virker det som om denne debatten vil fortsette i lang tid fremover. Kanskje får landet en dag en regjering som tar det avgjørende steget. Kanskje forblir Tsjekkia et EU-land med egen valuta – jeg selv tror det. Hvorvidt det lønner seg, skal jeg la økonomene få diskutere. Enn så lenge forblir euroen uansett en fremtidsvisjon - stadig diskutert, men aldri realisert.
