Bak fasaden - et ansiktsløft for Europas fremste kulturminne
iEuropa i Frankrike
Den franske hovedstaden har gjennomgått mange endringer som svar på økonomiske og sosiale utfordringer. Etter Olympiske Leker i 2024 fortsetter byutviklingen. Hensikten er å bygge en motstandsdyktig, attraktiv og bærekraftig hovedstad for det franske folket og besøkende. Gjenoppbyggingen av Notre-Dame katedralen etter katastrofebrannen i 2019 ble bestemt av president Macron, og var dermed «nasjonens vilje», mens Rådhuset i Paris tok initiativet til renovering av katedralens omgivelser for å bedre fremheve denne arkitektoniske juvelen.
Foto: Noura Løken Gheziel
“Frankrike er takknemlig!”. Til tross for det ydmyke budskapet var president Macrons tale foran et femtitalls stats- og regjeringssjefer og litt under to tusen gjester den 7. desember 2024 en ode til fransk håndverk og dens tekniske overlegenhet. Presidenten glattet over et anonymt “uhell” som bidro til at "århundrets byggeplass”, en samlende kraft for nasjonen, fant sted under hans periode. Med en slik verdsettelse var det naturlig at lokale myndigheter i Paris også ønsket å delta i utsmykkingen av Île de la Cité. Byutviklingen av storbyens historiske sentrum ble opprinnelig gjort rede for da François Hollande, som tilhører samme politiske parti som ordfører Anne Hidalgo, var president. I etterkant av brannen var hun derfor ikke sen om å øremerke 50 millioner euro til dette ambisiøse prosjektet, noe som ble enstemmig godkjent i bystyret. Byggeprosessen er planlagt å starte opp høsten 2025.
Rådhuset i Paris ved Generalsekretariatet styrer dette omfattende og tverrfaglige prosjektet hvor mange ulike statlige og kommunale aktører bidrar, bl.a. Kulturdepartementet og Forsvarsdepartementet, bispedømmet i Paris og politiet.
Det er nesten så jeg går meg vill i det imponerende bygget på place de l’Hôtel de Ville. Etter å ha hentet ut akkreditering i resepsjonen tar jeg heisen opp til 4. etasje. Jeg går nedover flere lange ganger og følger skilt som peker til “Generalsekretariatet for Paris by”. Jeg snurrer rundt i en spiralformet trapp som leder meg til et kontor under taket på nyrenessansebygget, der intervjuobjektet mitt venter.
Rose Speich er utdannet ingeniør ved Ingeniørhøyskolen i Paris og har jobbet ved Rådhuset i åtte år. På kontoret ligger det bunker med papirer, plantegninger og plansjer med prosjektbeskrivelser. «Disse skal du helst ikke se», sier hun mens hun rydder bort planer for et fremtidig prosjekt. Som prosjektkoordinator ved Generalsekretariatet i Paris kommune har Speich arbeidet med renoveringen av flere av Frankrikes fremste offentlige rom, bl.a. området rundt Eiffeltårnet og Trocadero. Neste prosjekt er moderniseringen av 4,7 hektar byområde på Île de la Cité.
I konkurranseutlysningen ble det etterspurt løsninger som kunne bevare sentrum av Paris sin historiske integritet innenfor vedtatt budsjettramme. Med et enkelt konsept vant en gruppe ledet av den belgiske landskapsarkitekten Bas Smets konkurransen: “Vi håper at prosjektet blir så bærekraftig som mulig. Den valgte landskapsarkitekturen understreker nøkternheten i inngrepet, og bevarer de eksisterende strukturene samtidig som de tilpasses dagens og miljøets utfordringer", forklarer Speich.
Notre-Dame har mer enn 12 millioner besøkende i året. “Restaurering av omgivelsene er avgjørende for å tilpasse dem til forventet bruk. Området manglet egnede sanitæranlegg og fasiliteter for besøkende. I tillegg var miljøaspektet kritisk. Katedralområdet er et av de varmeste stedene i Paris, med ekstreme sommertemperaturer, noe som førte til at det hastet med tilpasninger.”
Prosjektbeskrivelsen omfatter innovative tekniske løsninger: “en av de nye funksjonene som er foreslått er en fontene som tillater en strøm av vann på 5 millimeter i regelmessige intervaller som forfrisker katedralplassen om sommeren”. “Det er første gang dette blir gjort i Frankrike i så stor skala," forteller Speich. “Bas Smets-prosjektet er bioklimatisk: man analyserer miljøløsninger for hvert enkelt element i prosjektet. Tiltakene spenner fra subtile vegetasjonsstrategier til materialendringer for å bedre refleksjon av solstrålene.”
Til tross for nye utfordringer er det også historiske hensyn som er med på å utforme prosjektlandskapet. Selv om hele Paris skal tilpasses en ny bioklimatisk byplan (PLU) er det først og fremst “historiske undersøkelser på stedet som har vist at Notre-Dame alltid har vært omgitt av vegetasjon. Det er en del av stedets identitet”. Derfor skal om lag 160 trær plantes på prosjektområdet.
En annen problemstilling når det gjelder å bevare historisk integritet, er gjerdene. For å bidra til bedre flyt mellom de mest besøkte stedene og områder som er mindre kjent for publikum, slik som minnesmerket for martyrene fra deportasjonen, må mange av disse ifølge planene, fjernes. Dette er en kontroversiell beslutning som er preget av en intern debatt: på den ene siden ønsker man å åpne et allerede svært begrenset offentlig rom, på den andre er det sikkerhet samt historisk integritet som veier tyngst.
Andre valg knyttet til tidligere utbygginger har satt spor. Rett under ved det vernede katedralbygget befinner det seg en parkeringsplass på 6.000 kvm. Utgravingen som startet i 1965, avdekket en arkeologisk krypt som i dag rommer et mindre kjent museum: «Ett av målene med renovasjonene er å gjøre mindre besøkte områder mer tilgjengelige». Planene som Rose Speich viser frem, illustrerer en underjordisk promenade: den mellomliggende delen av parkeringsplassens to etasjer skal dermed rives for å skape et mer åpent område. Det skal innredes med en kafe, en bokhandel og toaletter for besøkende.
“Faktisk er en av de store endringene etableringen av forbindelsen mellom Seinen og parkeringsplassen som ligger rett ved siden av”. Breddene av den franske hovedstadens berømte elv er tross alt utpekt som et verdensarvområde og er svært populært blant både tilreisende og lokalbefolkningen.
President Macron har poengtert at gjennomføringen av Notre-Dame prosjektet er en modell for hele verden. Til tross for gjennomgående budsjettkutt til kultursektoren, lever Frankrikes ønske om å profilere seg som en europeisk stormakt gjennom kulturdiplomatiet.
