Sveitsisk nøytralitet: er det så nøye?
iEuropa i Genève
Nøytralt har vært sentralt for Sveits i over 500 år, men en ny rapport har rokket ved sveitsernes utenrikspolitiske hjørnesten. Studiekommisjonen for sikkerhetspolitikk, som ble opprettet for et år siden av det Sveitsiske Føderale Departementet for Forsvar, Befolkningsbeskyttelse og Sport, anbefaler en revidering av dagens nøytralitetspolitikk. Dette kan føre til at annerledeslandet Sveits knytter seg tettere til NATO og EU. Norge bør følge nøye med.
Den klassiske ruten til Mont Blanc passerer Italia, Frankrike og Sveits. Nå vurderer sistnevnte et tettere sikkerhetspolitisk forhold til nabolandene.
Foto: Henrik Arctander
Paristraktaten fra 1815 er mest kjent for å ha satt en strek under Napoleons herjinger etter hans nederlag i slaget ved Waterloo, men traktaten inkluderte også en rettsakt som bekreftet Sveitsisk nøytralitet. Dette bygget på en tradisjon Sveitserne allerede hadde hatt i 300 år. Siden 1515 har Sveits vært nøyd med nøytralitet mens nabolandene kjempet i revolusjoner og verdenskriger.
Interne forhold spiller en viktig rolle. Sveits har fire nasjonale språk: tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Under første verdenskrig sympatiserte de fleste av det tysktalende flertallet med Sentralmaktene, mens de fransk- og italiensktalende hovedsakelig støttet Ententemaktene. Nøytralitetsprinsippet bidro til å holde landet samlet.
Men nøytraliteten har også blitt kritisert. Nazi-Tyskland plasserte gull i Sveitsiske banker, Sveits deltok ikke i den FN-ledete handelsboikotten av Apartheid-regimet i Sør-Afrika og senest har Sveits blitt kritisert for å hindre støtte til Ukraina.
Den Russiske invaderingen av nabolandet er drivkraften bak den Sveitsiske ekspertrapporten. Dagens regelverk hindrer andre Europeiske land fra å sende krigsmateriell til Ukraina hvis det er produsert i Sveits. Dette har frustrert Sveits sine naboland. Rapporten anbefaler å endre disse reeksport-reglene og argumenterer for at det ikke strider mot nøytralitetsprinsippet.
Ekspertene anbefaler også at Sveits knytter seg betydelig tettere på NATO og EU. Dette er interessant sett fra et norsk perspektiv. For selv om Senterpartiet og Nei-til-EU introduserte begrepet ‘annerledeslandet’ for å beskrive Norges skilnad til de fleste europeiske lands ønske om EU-medlemskap, så passer det mye bedre som kallenavn for Sveits. Der Norge er med i EØS, står Sveits utenfor. Sveits er heller ikke med i NATO og meldte seg først inn i FN i 2002. Norge var med å grunnlegge begge organisasjonene.
Russisk aggresjon har påvirket hele Europa – også landene som ønsker å være annerledes. EU og NATO er essensielle støttespillere for det invaderte Ukraina. Sveits revurdering av nøytralitetspolitikken sin kan bli sett på som en del av en større trend i retning mer samarbeid, sammen med Sverige og Finland sine beslutninger om å delta i NATO. Spørsmålet er om Norge vil ta del i denne utviklingen. Utenriks- og sikkerhetspolitikk dekkes ikke av EØS-avtalen, men blir stadig viktigere for EU. Det bør Norge ta innover seg.
