Et halvt år i Østerrike: Fra studentliv til alpeutsikter og uforglemmelige minner

iEuropa i Hohenems

Den dagen jeg satt i hybelen min i lille studentby Grimstad og fikk beskjeden fra utvekslingskontoret i Østerrike, var et uforglemmelig øyeblikk. Da skjønte jeg at jeg skulle dykke inn i en minneverdig og spennende opplevelse! Jeg husker at det kriblet i magen, med mange overveldende tanker: «Hvor skal jeg bo?», «Hvordan planlegger jeg reisen?» og sist, men ikke minst: «Jeg har aldri bodd alene i utlandet før; hva kommer til å skje?» Men disse bekymringene forsvant raskt. Jeg begynte å tenke at de beste tingene i livet skjer når man trår utenfor komfortsonen sin. Og det var nettopp dette som skjedde. Nå, ett år senere, kan jeg med sikkerhet si at utvekslingsoppholdet i Østerrike er et av de beste valgene jeg har tatt! 

Jeg bodde i en liten og koselig by som het Hohenems. Den ligger i den østerrikske delstaten Vorarlberg, i Dornbirn-distriktet. I Hohenems bodde jeg i et rolig og trivelig nabolag, med restauranter og matbutikker innen fem minutters gangavstand, samt en fantastisk fjellutsikt fra leiligheten min! Det føltes nesten helt uvirkelig å kunne trå ut av døren, og se fjell og alper uansett hvor jeg gikk; det var som en drøm. Byen ligger også i den østerrikske delen av Rhindalen, som er en av de store europeiske elvene. Etter omtrent 30 minutters gange fra leiligheten min kommer man til et vakkert og populært badested. Jeg dro dit ofte med utvekslingsvennene mine, spesielt i august og september når temperaturen kunne nå opptil 30 grader. Det var den perfekte måten å kjøle seg ned og slappe av! Og hvis man så omtrent 30-60 meter foran seg, kunne man gå over den sveitsiske grensen, noe jeg syntes var veldig kult!

Jeg må heller ikke glemme å nevne hvor fantastisk byen ser ut om vinteren. Fjellene er dekket av lett snø, og trærne er pyntet med store snøklumper og istapper. Det er rett og slett et Winter Wonderland! 

En av de mest fascinerende aspektene ved Østerrike er hvordan samfunnet balanserer mellom tradisjon og modernitet. Under velkomstuken i Vorarlberg fikk vi muligheten til å utforske ulike lokale matboder på Dornbirn’s bondemarked, hvor vi ble møtt med et mangfold av delikatesser. Hver gruppe på fem fikk 15 euro til å handle inn «speck» (tørrspeked svinekjøtt), «Vorarlberger Bergkäse» (regional ostespesialitet), «apfel» (eple) og «brot» (brød). Dette var et av de beste og morsomste minnene mine fra utvekslingsoppholdet. Det var ikke bare en flott måte å få innblikk i kulturen på, men jeg følte meg nesten som et barn som bekymringsløst utforsket en ny og ukjent by. 

Gjennom studiene møtte jeg studenter fra hele Europa, og sammen skapte vi minner som vil vare livet ut. Mine nærmeste venner var fra Frankrike og Finland. Til tross for våre ulike bakgrunner, fant vi et felles bånd gjennom vår nysgjerrighet på Østerrike. Hun jeg bodde med var fra Finland, og vi er fortsatt venner i dag; vi planlegger til og med å møtes for en kort ferie i Helsinki til høstferien! Jeg kan dermed bekrefte at å dra på utveksling skaper internasjonale kontakter og utrolige vennskap. Mitt opphold i Østerrike har gitt meg et klart inntrykk av hvordan EU-programmer som Erasmus+ åpner dører for unge studenter til å utforske nye kulturer, bygge relasjoner på tvers av grenser, og forstå kompleksiteten i det moderne Europa. 

Mitt opphold i Østerrike har endret måten jeg ser verden på. Jeg har fått en dypere forståelse av både meg selv og det europeiske fellesskapet, og denne opplevelsen har gitt meg verktøyene til å navigere i et stadig mer globalisert samfunn. Jeg er så utrolig glad, takknemlig og stolt over at jeg valgte å trå utenfor komfortsonen min, og bo i et fremmed land! 

Anita Yeung

-

Anita er 22 år og har en bachelorgrad i Mekatronikk. Hun tar nå en mastergrad i Kybernetikk og autonome systemer ved Universitetet i Oslo.

Anita har en stor interesse for reise og kultur. Hun planlegger å flytte til Frankrike for å bo og jobbe der etter fullført mastergrad.

Forrige
Forrige

Bordeaux - Lille Paris?

Neste
Neste

Sveitsisk nøytralitet: er det så nøye?