Københavns fristed: Christiania

iEuropa i Danmark

Historien bak Christianias unike samfunn er ganske spennende. Det første jeg hørte om den såkalte “frie staten” i København var gjennom en Youtube-video av Yes Theory. Her ble det forklart at det verken finnes biler, skattebetalere eller regler (bortsett fra et kameraforbud). Mennesker kan bygge hus hvor de vil, røyke så mye hasj de vil og leve et litt friere liv.

Foto: Marit Myhre

Utviklingen av et sted uten regler

Anarkiet startet egentlig i 1971, da en gruppe kjent som “slumstormerne” inntok et forlatt militærområde i byen. Samfunnet var preget av en hippie-kultur og ble så populært at de til og med fikk en egen radiostasjon. Gjennom årene har danske myndigheter gjentatte ganger forsøkt å stenge Christiania og integrere området i resten av København, uten å lykkes. I 1991 ble det inngått en avtale mellom København og beboerne angående strøm og husleie, men i 2007 ønsket de å rive hele området. Beboerne uttrykte misnøye, og fikk til slutt kjøpe eiendommen for 76,2 millioner danske kroner i 2011. I 2013 ble det vedtatt at Christiania skulle underlegges dansk lovgivning, men det er fortsatt mange antydninger til at beboerne lever etter sine egne regler også i dag.

Et levende samfunn

Selv besøkte jeg det omdiskuterte stedet i mars, og det som overrasket meg mest var at alle beboerne virket så innbydende. Barer og kaféer med smilende baristaer og bartendere inviterte gjerne besøkende inn. Media beskriver ofte området som utrygt, men jeg opplevde det som alt annet enn fiendtlig. Det var likevel litt rart å passere bod etter bod med et bredt utvalg av narkotiske stoffer (til tross for at København bare har gitt grønt flagg til hasj og marihuana). Politiet i København lar det passere, de bryter sjelden atmosfæren i denne bydelen. Området er svært fargerikt, men husene bærer preg av både slitasje og graffiti. Eller kunst, om du vil. Området kan egentlig minne om en stor park, med både skateområder, boder, barer, kafeer og grøntområder (tolk det som du vil). Syklister dominerer gatene, og det råder en følelse av frihet og selvbestemmelse.

Ingen regel uten unntak

Selv om det finnes et fotoforbud, gjelder det egentlig profesjonelle kameracrew. Det er naturligvis ikke populært å trekke frem telefonen midt blant bodene med de sterkeste stoffene, men jeg tok mye bilder der det var passende og instavennlig. Menneskene som bor her er nok mest stolte av at de har klart å holde på livsstilen og tradisjonene i så mange år. Du kan besøke et lite museum rett ved hovedinngangen for å lære mer om historien til området, som også består av en kaffebar. Det er forresten ca. en halv million turister innom hvert år!

Marit Myhre

Marit Myhre studerer tredjeåret på bachelorgraden Kultur og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, men er fra Trondheim. Hun har bakgrunn som blant annet presse- og informasjonssoldat hos Forsvaret, og fotograf hos Norsk Skolefoto.

Dette halvåret er Marit på utveksling i Milano. Her tar hun frie emner, reiser rundt og koser seg med nye opplevelser og inntrykk.


Forrige
Forrige

Sveitsisk nøytralitet: er det så nøye?

Neste
Neste

Tiranas blå EU-flagg