Tett på makten i Genève

Foto: Sine Schei

iEuropa i Genève

Det er mange grunner til å velge å studere i utlandet. For meg handlet det, i tillegg til språklig og kulturell nysgjerrighet og en viss iboende eventyrlyst, om faglig kvalitet og tilgang på relevant praksis. Å studere internasjonale relasjoner kan knapt bli mer spennende enn i Genève.

 

Byen, som bare har litt over 200.000 innbyggere, er hjem til intet mindre enn 42 internasjonale organisasjoner og rundt 750 ikke-statlige organisasjoner. Historien om Genève som et episenter for internasjonale organisasjoner og internasjonalt samarbeid stammer fra 1863, da sveitseren Henry Dunant grunnla den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Organisasjonen har den dag i dag fremdeles sitt hovedsete i Genève, og er verdens største humanitære nettverk.

 

Men hvordan har det seg egentlig at en relativt liten by, i et relativt lite land, har blitt hovedsetet for så mange mektige organisasjoner? Sveits er kjent for sitt nøytralitetsprinsipp. Prinsippet, som er grunnlovsfestet, innebærer blant annet at Sveits ikke kan delta i mellomstatlig krig. Sveits meldte seg selv heller ikke inn i FN før i 2002, da dette ble ansett som å motstride nøytralitetsprinsippet. Selve prinsippet stammer fra 1815, da Wienkongressen samlet de seirende partene fra Napoleonskrigene og Revolusjonskrigene.

 

Det at Sveits ikke deltok under første og andre verdenskrig, gjorde at landet pekte seg ut som en nøytral kandidat for plasseringen av flere av de internasjonale organisasjonene som oppstod i mellom- og etterkrigstiden. Senere har den vedvarende viljen til å stå ved nøytralitetsprinsippet, en svært stabil politisk situasjon, og en vilje til å tilpasse seg til behovene til internasjonale organisasjoner bidratt til utviklingen av Genève som et episenter for internasjonale organisasjoner.

 

Det er også med grunnlag i nettopp dette nøytralitetsprinsippet at Sveits i 2023 vedtok å ikke gi våpenstøtte til Ukraina. Dette har også påvirket den sveitsiske våpenindustrien kraftig. Sveits har nemlig satt en stopper for at andre land kan videresende sveitsisk-produserte våpen til Ukraina, deriblant også det som er deres største kunde - Tyskland.

 

Foto: Sine Schei

I tillegg til den internasjonale Røde Kors-komiteen, har organisasjoner som de Forente Nasjoner (FN), Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kontorer i Genève. Med andre ord dekker de internasjonale organisasjonene i Genève et bredt spekter av interessefelt, og dette er også grunnen til at 181 av verdens land har permanente delegasjoner i byen.

 

Slik har det seg også at det er i nettopp Genève at FNs Menneskerettighetsråd befinner seg. Det er FNs Menneskerettighetsråd som satte ned arbeidsgruppen som i vår lanserte sin rapport om behandlingen av mennesker med afrikansk opphav i Norge. Rapporten konkluderte blant annet med at det er grunn til å være bekymret for rasistisk og fordomsfull behandling av mennesker med afrikansk opphav i Norge. Dette eksempelet tydeliggjør den rollen institusjoner i Genève spiller, også for et land som Norge.

 

Det er nettopp på grunn av tilstedeværelsen av alle disse organisasjonene og det store diplomatiske økosystemet dette fører til, at studiene mine her har vært så verdifulle. Jeg har blant annet fått skrevet en forskningsrapport for FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR), og jeg har deltatt på et periodisk styringsmøte for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), hvor delegater fra over 100 forskjellige land deltok. Dette har gitt meg et verdifullt og unikt innblikk både i sveitsisk og internasjonal politikk, som virkelig har forsterket verdien av studiene mine.

Sine Schei

Sine Schei er 24 år gammel, og kommer fra Sandnes. Hun tar for tiden en master i Internasjonale Utviklingsstudier ved Geneva Graduate Institute i Sveits, og har en bachelorgrad i Globale Utfordringer fra Leiden Universitet i Nederland.

Hun har tidligere også bodd i Mostar i Bosnia-Hercegovina, hvor hun gikk på United World College. 

Forrige
Forrige

Fotballkultur i Belgia

Neste
Neste

Invadert av mosaikk i Paris