Santos Populares: Når tradisjon blir folkefest
Foto: Joa Baro
Foto: Joa Baro
Sommeren er snart over, og jeg mimrer litt over ferien. Det er ingen tvil om at festivalene Santos Populares, som fant sted gjennom hele juni på tvers av Portugal, var en av sommerens høydepunkter. Som student i hovedstaden så jeg hvordan Lisboas nabolag dag etter dag fylte seg med et stort antall mennesker, hvor det ble spilt portugisisk musikk til langt på natt, og hvor tradisjonell mat var å finne på hvert hjørne. I løpet av denne perioden ble det også arrangert egne festdager for å hedre helgenene Santo António, São João og São Pedro, med egne tradisjoner og markeringer knyttet til dette. Det som virkelig gjorde inntrykk på meg, var hvordan portugisere i alle aldersgrupper deltok på nabolagsfestene, kalt arraiais, og ikke kun studenter, da alt fra besteforeldre til små barn, som mest sannsynlig hadde gått langt over leggetid, var til stede! Opprinnelsen til disse begivenhetene går helt tilbake til den førkristne perioden, da ulike tradisjoner ble tatt i bruk for å markere at våren var kommet og sommeren på vei. Feiringene og ritualene var særlig knyttet til å hedre naturens fruktbarhet, ettersom denne perioden av året var avgjørende for jordbruket og gode avlinger. Senere, da kristendommen fikk et sterkere fotfeste i det portugisiske samfunnet, ble flere av disse eldre tradisjonene videreført ved at de ble knyttet til kristne helgener. Den første helgenen, Santo António, feires den 13. Juni og regnes som beskytter av tapte gjenstander, ekteskap og de økonomiske vanskeligstilte. Med utgangspunkt i dette ble Santo António bryllupene innført i 1958 for portugisiske par som ønsket å gifte seg, men som manglet de økonomiske midlene. Spoler vi frem til dagens Portugal i 2026, arrangerer disse bryllupene fortsatt, hvor 16 par vies i regi av Lisboas rådhus hvert år den 12. Juni. I sommerens første måned finner feiringen av São João sted i Porto, et par timer nord for Lisboa, hvor gatene fylles med mennesker, musikk og tradisjonell mat som grillede sardiner og caldo verde, en suppe med potet, chorizo og grønnsaker. Det morsomme ritualet med å slå plastikk hammere på hodet til fremmede hver gang man går forbi noen, enten venner eller fremmede, er heller ikke uvanlig å se. Den største feiringen til ære for São João er mellom 23. og 24. juni, hvor papirlykter slippes opp i luften over Douro elven, i tillegg til at det skytes opp fyrverkeri når klokken slår tolv. Lyktene representerer ønsker som rettes til helgenen, samtidig som ritualet hedrer den førkristne tradisjonen som feirer lyset. Den siste helgenen som feires er São Pedro, fiskernes skytshelgen, som markeres på ulike måter den 29. juni i flere av Portugals regioner. Det innebærer alt fra fiskere som deltar i symbolske seremonier for å oppnå beskyttelse fra São Pedro, til prosesjoner med ryttere ikledd kapper til ære for ham, og ulike nabolagsgrupper som går i tog og synger tradisjonelle sanger.
Foto: Joa Baro
Nabolagsfestene arraiais, som utgjør en del av Santos Populares festivalene, var hovedsakelig begivenhetene jeg fikk med meg gjennom juni i Lisboa. Fellestrekkene som gikk igjen på tvers av nabolagene var først og fremst dekorasjonene, med fargerike girlandere hengende over gatene, samt utvalget av tradisjonell portugisisk mat, som den berømte svinekjøttsandwichen bifana, og sardiner servert med brød og vinaigrette. Som et symbol på festlighetene ble også basilikumplanten manjerico også solgt på hvert hjørne. Majoriteten av sangene som ble spilt, tilhører den portugisiske musikksjangeren pimba, som kombinerer trekkspill, trommemaskiner og elektroniske keyboard, ofte med humoristiske tekster. Et annet høydepunkt var paraden Marchas Populares den 12. Juni, en tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1932. I denne sammenhengen danser og synger nabolagsforeninger mens de går i tog langs Avenida da Liberdade, byens største aveny. Ved hjelp av koreografer, kostymedesignere og musikere konkurrerte årets 20 nabolag om førsteplassen, basert på kriteriene om original sangtekst, musikk, koreografi og visuelle elementer.
Ikke bare har disse festlighetene vært utrolig morsomme å være med på, men det har også vært en god måte å få et bedre innblikk i portugisisk kulturarv og tradisjon. Medstudenter og deres venner fra Portugal har ikke nølt med å forklare de ulike tradisjonene og historien bak dem, noe som har skapt et inkluderende miljø hvor jeg som internasjonal student har opplevd å bli tatt godt imot og invitert til å delta i deres tradisjoner. Santos Populares er bare et av flere eksempler i Portugal hvor historie og tradisjon kombineres med moderne uttrykk, og etter nesten ett år som student her har jeg blitt imponert over hvordan portugiserne klarer å verdsette begge deler, hvor de tilpasser tradisjoner fra førkristen tid til dagens samfunn og holder dem levende.
