Frankrike vil forme filmindustriens fremtid

Foto: Idunn Kalvik Takvam

For over 130 år siden ble levende bilder vist for aller første gang til et publikum på Grand Café i Paris. Nå samler Frankrike filmindustrien på nytt, men denne gangen for å diskutere en teknologi som kan forandre måten filmer blir laget, distribuert og opplevd på.

Den 7. september samlet den franske presidenten Emmanuel Macron og Sør-Koreas president Lee Jae-myung filmprodusenter, skuespillere, teknologiselskaper og politikere fra hele verden til Lumière Summit i Saint-Paul-de-Vence på den franske rivieraen. Over 200 deltakere fra mer enn 65 land møttes for å diskutere filmens fremtid, med kunstig intelligens, finansiering, publikumsutvikling og filmindustriens økonomiske utfordringer blant hovedtemaene.

Det er et passende sted for en slik diskusjon. Frankrike har vært sentralt i filmens historie helt siden begynnelsen – og landet er fortsatt en av verdens viktigste filmnasjoner.

Et land med et spesielt forhold til film

Frankrikes forhold til film begynte lenge før Netflix, strømmetjenester og kunstig intelligens. Kinematografen, eller bare kino, er en fransk oppfinnelse som ble oppfunnet allerede i 1894. Det var de to brødrene Auguste og Louis Lumière fra min tidligere studieby Lyon som tok patent på kino som konsept og året senene demonstrerte verdens første offentlige filmvisning.

Foto: Idunn Kalvik Takvam

Filmen har siden fått en helt spesiell plass i fransk kultur. I byen Lyon er eksempelvis et av de største universitetene oppkalt etter Lumièrebrødrene, og som man hører fra samlingen som foregikk i Frankrike tidligere i september, er navnet fremdeles stort i filmindustrien. Frankrike har ikke bare produsert filmskapere og filmer med internasjonal betydning, men har også utviklet en omfattende offentlig politikk for å støtte industrien. Det merkes fortsatt. I 2025 var Frankrike Europas største kinomarked, med nær 157 millioner kinobesøk. Frankrike er dermed ikke bare et land med en lang filmhistorie. Det har også en filmindustri som fortsatt har stor betydning både kulturelt og økonomisk. Frankrikes rolle som filmnasjon er også sterkt synlig i Cannes. Festival de Cannes hadde sin første faktiske utgave i 1946, etter at planene om en internasjonal filmfestival hadde blitt utsatt av andre verdenskrig. Festivalen ble etablert med et mål om å samle filmproduserende land rundt kunsten, og har siden utviklet seg til et av verdens mest prestisjefylte filmarrangementer.

I dag er Cannes mer enn en rød løper og Palme d'Or. Festivalen er også en møteplass for den internasjonale filmindustrien, der produsenter, distributører og andre aktører møtes for å finansiere og selge filmer. Det er derfor ikke tilfeldig at Frankrike nå ønsker å samle filmverdenen til en diskusjon om hva som kommer etter den tradisjonelle filmindustrien.

Den nye utfordringen er kunstig intelligens

Kunstig intelligens kan allerede brukes til å generere bilder, video og lyd, endre eksisterende materiale og effektivisere deler av filmproduksjonen. Utviklingen skjer samtidig som filmindustrien allerede står overfor store endringer i hvordan publikum ser på film.

Lumière Summit ble arrangert nettopp på bakgrunn av disse endringene. Arrangørene peker på en svekkelse av kinomodellen, økende konkurranse om publikums oppmerksomhet, økonomisk press og den raske utviklingen innen kunstig intelligens.

Dermed handler debatten ikke bare om hvorvidt AI kan brukes til å lage film. Den handler også om hvem som skal kontrollere teknologien og hvem som skal få betalt når den brukes. Det handler ikke bare om teknologi, men også om opphavsrett, arbeidsplasser og menneskelig kreativitet.

Frankrike og Sør-Korea går sammen

Frankrike møter ikke utviklingen alene. Under Lumière Summit inngikk landet et samarbeid med Sør-Korea, en annen stor film- og kulturprodusent med en stadig sterkere internasjonal posisjon. De to landene skal investere til sammen én milliard euro i film- og den audiovisuelle industrien de neste fem årene. Målet er blant annet å støtte filmproduksjon og møte de teknologiske og økonomiske endringene bransjen står overfor.

Samarbeidet viser også hvordan utfordringene filmindustrien møter forstås som et internasjonalt problem. Når både teknologien, strømmetjenestene og publikum beveger seg på tvers av landegrenser, må også filmindustrien finne internasjonale løsninger.

For Frankrike, som er et land som var med på å legge grunnlaget for filmkunsten, handler debatten om kunstig intelligens derfor også om hvilken plass menneskelig kreativitet skal ha i fremtidens filmindustri.