Paris + sykkel = sant?

iEuropa i Paris

Det er lett å forstå hvorfor så mange i Paris velger å ta sykkelen til jobb, skole eller favorittkafeen. Når været spiller på lag og byen åpner seg fra sykkelsetet, føles det som den mest naturlige måten å komme seg rundt på.

Joda, buksa kan sette seg fast i kjedet, og det kan bli litt kaldt i ansiktet på en sur desember-morgen. Men bortsett fra det (og en eventuell norsk vinter), er det mange fordeler ved å sykle i Paris – en by som, takket være klimaet, faktisk er sykkelvennlig hele året. Her kan du rulle av gårde, nyte den klassiske franske arkitekturen og se historiske monumenter gli forbi på vei til neste stopp. Samtidig får du frisk luft, gratis trim og forhåpentligvis en fornemmelse av frihet som er vanskelig å finne på metroen.

Mitt Paris på to hjul

Det er ganske fascinerende hvor raskt Paris har blitt en sykkelby. Selv sykler jeg hver dag – enten det er til jobb, for en kaffe, en fest, eller bare for å ta meg en tur uten mål og mening. Jeg mener at sykling er den perfekte måten å bli kjent med byen på. Over tid har jeg utviklet mitt eget lille konsept som jeg kaller byleik – jeg tar med meg sykkelen, tråkker dit jeg vil, og stopper spontant der jeg får lyst: kanskje for en kaffe, kanskje for en kakebit.

Det som er så kult, er hvor mange ulike syklister og miljøer Paris rommer. Du finner alt fra elegante landeveissykler til rustne bysykler. Noen ruller med en fixie, andre med elsykkel eller en familielaster med barn baki. Det finnes social rides, sykkelklubber og små kaféer som kombinerer kaffe og krank – der sykling og sosialt samvær flyter sammen.

Da jeg flyttet hit, skjønte jeg raskt at jeg ikke kunne gå overalt. Før jeg kom til Paris bodde jeg en periode i Lyon – en mer intim storby der alt lå innenfor gåavstand: skole, klatrehall, barer og venner. Paris, derimot, krevde et transportmiddel som var både raskt og rimelig.

Jeg hadde hørt om Anne Hidalgo og hvordan hun og bystyret hadde gjort Paris til en av verdens mest ambisiøse sykkelbyer gjennom Plan Vélo og den kommunale strategien om en “ville 100 % cyclable” (paris.fr). Det inspirerte meg til å prøve selv. Først leide jeg bysykler via Vélib’, men etter hvert som turene ble lengre og dagene flere, kjøpte jeg min egen – en klassisk fransk landeveissykkel fra Vélo-Time Paris. Perfekt match. Nå er sykkelen blitt en del av hverdagen min – en slags frihet på hjul. Hver dag rommer en ny opplevelse: å suse forbi ikoniske steder, kjenne vinden i ansiktet, kanskje krangle litt med en bilist (det skjer), få et kompliment for sykkelen eller slå av en prat med sidemannen mens vi venter på grønt lys.

Foto: Jørgen Skullerud Hesselberg

Byen som fant opp seg selv på nytt

Paris har lenge vært kjent for sin arkitektur, boulevarder, biler og gatekafeer. Men de siste ti årene – særlig under og etter pandemien – har byen gjennomgått en forvandling.
I følge Institut Paris Région og Ville de Paris har sykkelen nå overtatt for bilen som det mest brukte transportmiddelet i sentrum.

Tidligere var trafikkbildet preget av kø, tuting og forurensning. På begynnelsen av 2000-tallet sto biltrafikken for over halvparten av alle daglige reiser. I dag er den andelen bare 4,3 %, mens sykkelen utgjør 11,2 % – et bemerkelsesverdig skifte på under femten år.

Jeg er ganske glad det ikke er som før. Etter noen taxiturer i sentrum har jeg ofte tenkt at det faktisk går raskere å løpe. Nå, med egne felt og stadig bedre infrastruktur, er det ofte syklisten som gliser forbi de stillestående bilene.

Anne Hidalgo og “Plan Vélo”

Mye av æren for denne forvandlingen går til Paris’ borgermester Anne Hidalgo, som tok over i 2014. Hun satte i gang et av de mest ambisiøse prosjektene i moderne byhistorie: Plan Vélo 2021–2026. Strategien har et budsjett på hele 250 millioner euro, og målet er å gjøre Paris «100 % sykkelvennlig» (paris.fr).

Planen har gitt byen et sammenhengende nettverk av sykkelveier, trygge parkeringsplasser og bedre forhold for alle som velger sykkelen framfor bilen. Det er kanskje ikke perfekt ennå – men forskjellen fra bare ti år tilbake er enorm.

Et godt eksempel er Rue de Rivoli – den ikoniske hovedgaten som strekker seg gjennom sentrum. Tidligere var den dominert av biler og busser, men i dag er den et paradis for syklister. Bilene kjører én vei, mens syklene har et bredt, toveis felt.
Det føles nesten som et symbol på byens nye retning, og ifølge offisielle målinger fra Observatoire des Mobilités Actives har trafikken av syklister her økt med flere hundre prosent siden 2020. Og forandringen handler ikke bare om hvordan folk kommer seg fra A til B. Den handler også om hvordan byen føles. Når biltrafikken går ned, frigjøres plass til mennesker, trær, kafeer og liv. Parkeringsplasser blir til grønne lommer, og lufta er merkbart renere enn før (paris.fr). Dette gjør byen tryggere – særlig for barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser – og mer behagelig for alle som ferdes i gatene. Paris har rett og slett blitt en by der du både kan puste og bevege deg fritt.

Så – er sykkelen kommet for å bli?

Ja!
Paris har syklet seg inn i framtiden – og det ser ikke ut til at den har planer om å stoppe.