Praha tar et oppgjør med alkohol-turismen

iEuropa i Tsjekkia

Jeg har bodd lenge i Praha. Nesten tre år faktisk. Jeg vil si at jeg nesten kjenner byen som min egen baklomme. Jeg tørr påstå at Praha er verdens vakreste by. Det er også en fantastisk behagelig by å bo i. Parkene er mange og grønne, gatene er trygge og rene, bygningene er fargerike og praktfulle. Også er det ølen da - det tsjekkiske gullet. Tsjekkia er landet som ga oss pilsen. Det er barer på hvert gatehjørne. Og høy pris vekst de siste årene til tross, er alkohol billig i Praha. Kanskje for billig? Det kan kanskje tolkes slik nå med ny lovendring i Praha.  

Jeg husker godt da jeg flyttet til Praha. På bar med vennene mine var det helt naturlig å spørre om «skal noen ha mer å drikke?». Det var ikke min og din runde. Prisene var så lave at vi ikke brydde oss stort om hvem som betalte. Selv på studentbudsjett var vi enige om at dette tar vi oss fint råd til. En følelse jeg sjeldent følte på som student i Norge. Ikke rart er det derfor at Praha også har blitt en veldig populær destinasjon for helgetur, fyll og utdrikningslag. 

Hvis du går en tur i bysentrum vil du støte på mange gjenger som drikker ut sine nærmeste. Brudeslør og vulgære kostymer. Øl i hånden og vaklende skritt. Overraskende mange fulle briter. Selv min egen vennegjeng arrangerte utdrikningslag i Praha på en tilfeldig lørdag - og ingen av oss var engang forlovet. Vi ble bare revet med, bitt av øl-basillen. 

NRK skrev nylig at byrådet i Praha nå vil tiltrekke seg flere «kultiverte» turister. I dette ligger også ønsket om flere rike turister. Et stort steg i denne retningen har vært å forby de klassiske, og svært populære, «bar-crawlene» i sentrum. Praha, en av Europas mest populære destinasjoner for turister på jakt etter både kultur og natteliv, har med andre ord innført et forbud mot organiserte pub crawls i sentrumsområdene.  

Barvandringene har vært folksomme arrangerte vandringer fra en bar til den neste. Gjerne med en «gratis» shot per utested inkludert i billetten. Turene har vært så god business at flere av mine tidligere romkamerater jobbet som «bar-crawl» guider for å finansiere tilværelsen som medisinstudenter. 

Det nye forbudet er et ledd i byens økende respons på mange klager fra lokalbefolkningen om nattlig bråk, offentlig urinering og forstyrrelser i bydeler som tidligere har vært kjent for sin historiske og kulturelle verdi. Spesielt områder som Gamlebyen, som står på UNESCOs verdensarvliste, har blitt sterkt påvirket av den økende turistmengden som i stor grad kommer for å feste. 

Byrådet har uttalt at de ikke ønsker å skremme bort turister, men de ønsker å balansere turismen med hensynet til lokalbefolkningen og byens historiske miljø. Selv syntes jeg ikke det er vanskelig, basert på man en erfaring fra sentrum-Praha, å forstå hvorfor forslaget har møtt mye støtte.  

Prahas grep om pub crawls følger en større trend i Europa, der flere byer tar affære mot turismen som overskrider grensen mellom kulturell utforskning og uansvarlig festing. Byer som Amsterdam og Barcelona har også innført strenge tiltak for å begrense den negative effekten av turisme i sentrum. Mens økonomien i stor grad har vært avhengig av turisme, har mange byer sett behovet for å regulere visse former for adferd som kan true både lokalbefolkningen og den kulturelle arven. 

Det gjenstår å se hvordan forbudet vil påvirke byens turistøkonomi i lengden. Jeg tror personlig ikke at dette forbudet alene vil skapte store problemer for utelivsbransjen. Det er derimot tydelig at Praha, som mange andre europeiske byer, søker etter en ny balanse mellom det gamle og det nye – mellom tradisjon og modernitet, fest og kultur. 

Eira Cornelia Harvik-Wright

-

Eira har tatt sin mastergrad i Praha, der hun dedikerte sin masteroppgave til EØS-midlene.

Det siste året har hun bodd og jobbet i Brussel ved EFTA-hovedkontoret, nettopp med EØS-midlene. I Brussel har hun fordypet seg i det der gjelder Polen.

Hun har også jobbet som praktikant ved Norges ambassade i Praha. Eira skriver hovedsakelig om EØS, tsjekkisk og polsk politikk.

Forrige
Forrige

EUs skjøre balanse: Vekst, sikkerhet og grønn omstilling 

Neste
Neste

Protester og polarisering: En refleksjon fra innsiden over studentprotestene i Amsterdam