Å tilbakekalle en folkevalgt
iEuropa i Storbritannia
Det er mye i britisk politikk som fremstår underlig for oss nordmenn. De har for eksempel ingen skreven grunnlov, og deres valgsystem first-past-the-post har ikke noe rom for utjevningsmandater. Kanskje det er komplisert for unge briter også. Det var nemlig ti prosent færre unge i Storbritannia enn i Norge som stemte ved det siste valget. Men til tross for disse politiske «mangler» og den lavere valgdeltakelsen, så har britiske borgere en avgjørende rettighet som kan gjøre dem ekstra årvåkne mellom valgene. De kan tilbakekalle en folkevalgt.
Palace of Westminster. Foto: Julian Tepfers
Den britiske grunnloven er spredt utover ulike dokumenter, lover, og vedtak i et levende virvar som er hinsides den vanlige borger. Mangelen på en grunnlov og deres alt-eller-intet valgsystem gjør de britiske parlamentsmedlemmene helt sentrale i det politiske spillet. I Storbritannia er det nemlig kandidaten first-past-the-post som vinner alt. Det betyr at den med flest stemmer i valgkretsen blir hele områdets parlamentsmedlem og representerer dem alle som deres MP (Member of Parliament). De andre kandidatene får ingenting. Dermed kan mange stemmer fort forsvinne i det britiske valgsystemet. Da er det ikke så rart at unge briter er mindre politisk engasjerte enn unge nordmenn. Det norske systemet fremstår som enklere og mer rettferdig, og lokker altså ti prosent flere unge til stemmeboksene hvert fjerde år. Men mellom valgene, så er det ikke stort vi får gjort i Norge med sammensetningen av Stortinget. Slik er det ikke i Storbritannia. Selv om valgdeltakelsen blant unge er lavere enn i Norge, så er mulighetene til å velge sine representanter potensielt flere.
I 2015 vedtok parlamentet Recall of MPs Act. Loven var et svar på noen stormfulle skandaler i britisk politikk. Allerede i 1981 ble det vedtatt at et parlamentsmedlem ville miste jobben hvis de ble gitt en kriminell dom på over et år. Men hvis lovbruddet ga en straff på under et år, så skjedde ingenting. Da fantes det ingen lovhjemmel for å fjerne parlamentsmedlemmet fra deres komfortable sete i Palace of Westminster. Og det skulle vise seg at mange parlamentsmedlemmer trodde de kunne slippe unna med mye innenfor denne rammen. Det hele kulminerte i 2009 i det ettertiden husker som MP’s Expenses Scandal. 392 politikere måtte tilbakebetale 1,3 millioner pund i feilaktig oppgitte utgifter. Offentlige penger hadde blitt brukt på alt fra hundemat og lyspærer, til vedlikehold av ens country estate og en kunstig øy i andedammen (for ordens skyld til endenes bruk). For mange parlamentsmedlemmer ble 2009 oppsigelsens år, avskjedigelsens time, øyeblikket man plutselig pensjonerte seg, eller starten på et nytt liv som fengselsfugl. For britiske velgere ble 2009 tillitsbruddets år. Og for unge førstegangsvelgere kan et slikt tillitsbrudd være katastrofalt for deres videre politiske engasjement. Etter MP’s Expenses Scandal var det heldigvis et enormt press fra befolkningen for å sørge for at noe lignende ikke kunne skje igjen. Løsningen ble Recall of MPs Act 2015 som lar britene tilbakekalle sine parlamentsmedlemmer.
Recall of MPs Act 2015 holder de folkevalgte ansvarlige ved at de kan miste plassen sin i parlamentet hvis de bryter grovt med folkets tillit. Det kan skje ved tre anledninger. Parlamentsmedlemmer kan tilbakekalles hvis de har begått et lovbrudd og blitt arrestert eller idømt fengsel (denne gangen uavhengig av rammen på ett år), hvis de har blitt suspendert fra House of Commons i mer enn ti dager (i House of Lords er de ikke folkevalgt og sitter på livstid), og sist men ikke minst, hvis de er dømt for falske eller misledende krav på parlamentariske godtgjørelser. Er en eller flere av betingelsene for tilbakekallelse oppfylt, så trigger det en recall petition. Petisjonen gjelder for valgkretsen til det aktuelle parlamentsmedlemmet og er åpen for velgernes undertegnelse i seks uker. Hvis ti prosent av velgerne i valgkretsen signerer, så mister parlamentsmedlemmet setet sitt og et mellomvalg avholdes. Sammensetningen av det britiske parlamentet kan dermed endres mellom valgene. Britisk politikk er slik mer dynamisk enn den norske. Kanskje det kan holde engasjementet oppe året rundt?
I de elleve årene siden Recall of MPs Act har det vært seks petisjoner. Fire var vellykkede, en feilet, og en ble avbrutt. Det er altså ingen dagligdags affære at de folkevalgte sløser vilt i Palace of Westminster for så å bli halt tilbake til valgkretsen sin for å stilles til ansvar. Men skulle de gjøre det, så kan de stilles til ansvar. Dette bør være et insentiv for unge briter til å følge med på politikk mellom valgene. Er de årvåkne, så kan de nemlig bruke stemmen sin til reell politisk forandring når det gjelder. Derfor kan man egentlig ikke melde seg ut av politikken på grunn av grenseoverskridende politikere. Loven gir deg muligheten til å bytte dem ut.
Kilder: Recall of MPs Acthttps://commonslibrary.parliament.uk/research-briefings/sn05089/https://votingcounts.org.uk/what-is-a-recall-election
Kilder: Grunnloven & First-past-the-posthttps://consoc.org.uk/the-constitution-explained/the-uk-constitution/https://www.bbc.co.uk/news/articles/c977m09v60go
Kilder: MP’s Expenses Scandalhttps://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-48187096https://ico.org.uk/for-the-public/ico-40/mp-expenses-scandal/
Kilder: Unges valgdeltakelse i Norge og Storbritanniahttps://www.nrk.no/nyheter/stor-okning-i-valgdeltakelse-blant-unge-1.17576815https://electoral-reform.org.uk/wp-content/uploads/2026/02/Briefing-on-Votes-at-16-2026.pdf
