Bayeux-teppet: Historien kommer hjem?
iEuropa i Storbritannia
1066 er det mest skjebnesvangre året i engelsk historie. Året da normannerne invaderte og Vilhelm Erobreren tok den engelske tronen lever videre i folkeminnet her i England. Men det mest levende symbolet på denne omveltningen er ikke en historiebok, et episk dikt, eller et maleri. Det er et 70 meter langt billedvev kjent som «Bayeux-teppet». Etter nesten tusen år i Frankrike kommer dette stykket engelsk historie tilbake til øynasjonen. Men ikke uten kontroverser.
Foto: Wikimedia Commons
Dette 70 meter lange teppet er som en enorm tegneseriestripe med 58 vevde scener som forteller historien om normannernes invasjon fra dagens Frankrike. Invasjonen rystet hele England til sin kongelige kjerne, fordi det er fra den seirende Vilhelm Erobreren at det moderne britiske kongehuset stammer fra. Dette er den siste vellykkede invasjonen av England, og Bayeux-teppet er den mest levende gjenfortellingen. Nå, nesten tusen år etter dette UNESCO-verdensminnets opprinnelse, kommer det tilbake. Til tross for at eksperter tror teppet er laget i England så er dets hjem den franske byen Bayeux. Men grunnet oppusning av Musée de la Tapisserie de Bayeux, så sendes teppet over kanalen på et ni måneder langt lån. Dette stykket engelsk historie er å se i British Museum fra 10. september 2026 til 11. juli 2027. Men dette nye hjemmet er kjent for et komplisert forhold til sine historiske gjenstander.
British Museum huser i dag en enorm samling av plyndrede gjenstander fra det britiske imperiets lange historie. Land som mistet sine mest verdsatte nasjonale skatter til de britiske koloniherrene, trygler om å få dem tilbake. Men for slike forespørsler lukker British Museum sine dører. Benin-bronsene er fortsatt i kjelleren, langt unna sitt hjemland i dagens Nigeria. Elgin-marmorskulpturene, oppkalt etter den britiske Lord Elgin som tok dem, pryder fortsatt British Museum og ikke Parthenon-tempelet i Hellas de stammer fra. Mang en bilateral samtale har blitt avbrutt og mange diplomatiske dører lukket når ambassadører fra disse nasjonene ytrer ordene «repatriering».
Foto: Julian Tepfers
Det slående med Bayeux-teppet er nettopp hvor enkelt Storbritannia og Frankrike ble enige om å returnere det, selv om det bare er for ni måneder. For alle tidligere kolonier som i årevis bare har kunnet drømme om noe lignende må det være et slag i ansiktet å se hvor lett de to tidligere kolonimaktene kom til en enighet. Det er en kolonial ironi i repatriering mellom to historiske tyver. Men det betyr ikke at det ikke finnes motstand. Mer enn 77 000 mennesker har med sin underskrift forsøkt å blokkere flyttingen av dette vevde vitnesbyrdet som nærmer seg sin tusenårsdag. I spissen for protesten finner vi den britiske kunstneren David Hockney som kaller det «galskap» å flytte på noe så skjørt og dyrebart. Skulle Bayeux-teppet komme til skade på veien vil det koste skattebetaleren 800 millioner pund! At slike advarsler trosses og finansiell risiko tas viser at når det kommer til historiske gjenstander, så får britene det fortsatt som de vil.
Verken trygghet eller finansiell verdi ser ut til å stoppe Storbritannia og Frankrike fra å utveksle Bayeux-teppet. Dette kan få avgjørende konsekvenser for fremtiden til resten av gjenstandene hos British Museum. Med Bayeux-teppet snart i hus, hvilke argumenter sitter egentlig Storbritannia igjen med for å tviholde på det de har stjålet? For å beskytte dem? Vel, mang en ekspert er redde for at Bayeux-teppet vil komme til skade i ferden over kanalen. Fordi den farefulle ferden vil være for dyr? Britene hadde ingen kvaler med å forsikre Bayeux-teppet for 800 millioner pund støttet av skattebetalerne. Verden vil følge med på Bayeux-teppets reise, fordi det er mange der ute som ønsker seg en lignende avtale.
10. september kan den første brite være vitne til historiens hjemkomst for en billettpris på 33 pund. De vil da ha fått tilbake en av sine mest verdsatte historiske gjenstander fra landet som beseiret dem. Spørsmålet er: Vil denne utstillingen svinge British Museum sitt moralske kompass? Eller har British Museum simpelthen blitt én gjenstand rikere...
Foto: Wikimedia Commons
