Georgia - EUs neste medlemsland?

Foto: Jonas Skjemstad

iEuropa i Tbilsi.

For tiden befinner jeg meg i Georgia. Ikke i USA, men i Kaukasus. Jeg skal ærlig innrømme at foreldrene mine var litt redde da jeg fortalte at jeg skulle på utveksling til Georgia. Det som er i mediebildet om Georgia er alle konfliktene de er en del av, og krigen som inntil nylig foregikk mellom nabolandene Armenia og Aserbajdsjan.

Fotball og god mat

Så overraskelsen ble desto større da jeg landet i Tbilisi, og en følelse om at jeg fortsatt var i Europa. Med informasjon på engelsk, EU-flagg og Spar-butikker på de fleste gatehjørner. Byen yrte av liv, og jeg spiste som en konge med de nasjonale delikatessene khinkali og khachapuri som personlige favoritter. Det var som å være i et eventyr for en norsk student med mat og vin til en billig penge, og det meste av kulturtilbud du finner i Europa.

Georgia kvalifiserte seg nylig for første gang til Europamesterskapet i fotball, noe som vi i Norge må se fra tilskuerplass. Noe det første jeg gjorde i Tbilisi var å dra på fotballkamp. Det som skiller Tbilisi fra Norge med tanke på fotballkultur en nok først og fremst hooligans eller Ultras som har sterke forbindelser til ytre høyre.

Foto: Jonas Skjemstad

Sprekker og konflikt

Etter noen uker begynte eventyret å slå noen sprekker i dette inntrykket om et europeisk Georgia. Puber og restauranter hadde skilt som fortalte at russere ikke var velkomne og at de ansatte ikke snakket russisk. Da jeg gikk rundt i byen så jeg de nye praktbyggene som Axis Towers og Samebakatedralen, det nabolag som holdt på å falle sammen. Tbilisi er som en stor byggeplass der lokalbefolkningen presses ut av byen av russiske expats og digitale nomader som flytter til Tbilisi for å komme seg unna krigen og de lave prisene her sammenlignet med vestlige land.

Det første en av professorene her i Tbilisi sa for å beskrive den politiske situasjonen i Sør-Kaukasus var i hvilken retning de ulike landene så med tanke på samarbeid. Georgia var ifølge professoren det landet som var mest vestlig orientert, og da spesielt med Tyskland og EU. Armenia har sterkest bånd med Russland, mens Aserbajdsjan har det nærmeste forholdet til Tyrkia. Området er preget av konflikt, og alt er i endring grunnet krigen i Ukraina. Rundt 20% av Georgia er okkupert av utbryterrepublikker med militær støtte fra Russland. Aserbajdsjan gikk seirende ut av konflikten med Armenia i Nagorno-Karabakh, som ifølge professoren min har ført til en endring i Armenias forhold til Russland.

Drømmen om EU-medlemskap

Med et blikk mot Europa har medlemskap i EU og NATO lenge stått på gjørelisten til Georgia. Prosessen med medlemskap i den Europeiske Union har allerede pågått i flere tiår, men har først de siste årene blitt formalisert. Et stort steg ble tatt i desember i fjor da Georgia fikk tildelt kandidatstatus i EU. Det er fortsatt mye som skal på plass før Georgia kan bli medlem, og problemene til Georgia er større og mer komplekse enn de til landene på Balkan som drømmer om medlemskap.

I Tbilisi er det som byen allerede har blitt med i EU, da det er EU-flagg ved alle offentlige bygg. EU-flagg er tagget på alle gatehjørner for å vise ønske om medlemskap. Støtten til Ukraina står sentralt i Georgia. Dette er både for å vise solidaritet, men også for å vise sin avsky mot Russlands krigføring.  I Georgia glemmer august 2008 da Putin og Russland tok seg inn på georgisk territorium.

For Georgia er EU-medlemskap en pekefinger til Putin, og et ønske om å skape en sikrere fremtid for sine innbyggere med sine europeiske venner. Den største setter bremsen for georgisk medlemskap i EU, er også hovedgrunnen til at de vil bli med, Russland. Okkuperte områder, pågående konflikt og uroligheter er noe som gjør at byråkratene i Brussel setter seg på gjerdet. Mange georgiere har allerede emigrert til Europa.

Så hva er veien videre for Georgia? Det er lite som er sikkert, og frykten for en ny invasjon fra Putin er definitivt til stede. Morgenbladet skrev i februar at Georgias skjebne avhenger av utfallet av Russlands krigføring i Ukraina. En ukrainsk seier vil gjøre veien til EU-medlemskap betydelig lettere for Georgia, et tap vil gjøre det desto vanskeligere. Så nå er alt Georgia kan gjøre å flagge med EU-flagget og krysse fingrene for ukrainsk seier.