Warzawa, Polen. Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright

iEuropa i Polen

Nå er det lenge siden jeg har skrevet en sak. Jeg pleide å bo i Tsjekkia, og fulgte politikken der tett. Livet har nå derimot bydd på nye utfordringer og nye byer. I skrivende stund sitter jeg på en cafe i Brussel, ansatt i en stilling som krever at jeg følger politikken i et annet land tett istedenfor. Nå er Tsjekkia byttet ut med Polen (i alle fall delvis). Nå opptar utviklingen i Polen meg gjennom både jobbdag og hverdag, og er et land som har vært gjennom store politiske omveltninger de siste månedene.

I desember 2023 kom Lov- og Rettferdighetspartiet (PiS) sitt åtte års lange styre til en slutt. De—facto partileder Jarosław Kaczyński måtte se seg slått av EU-mannen Tusk. Tusk leder en mer liberal og EU-vennlig koalisjon som har lovet nye tider i Polen. Løftet appellerte til polakkene og et historisk antall gikk til stemmeurnene i oktober 2023.

Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright

Jeg kunne skrevet langt om valget og om den nye retningen i Polen. Valget fikk derimot bred dekning både i norske og utenlandske medier. Istedenfor å gjengi en full oppramsing av hva Tusk har lovet og hvilke demokratiske tilbakesteg PiS stod for, ønsker jeg istedenfor å skrive litt om en brennende sak i Polen akkurat nå – abortsaken.

Nåværende regjeringskoalisjon komplisert og stor. Tusk leder en tre-parti-koalisjon som igjen er sammensatt av koalisjoner. Kort oppsummert består dagens regjering av Tusk’s KO, the Left og Third Way. Imellom linjene her må det merkes at KO i seg selv er en sammensetning av seks ulike partier. De mange ulike meningene og synspunktene til koalisjonen kommer tydelig frem i dagens abortdebatt, da regjeringspartiene selv er uenige om verdispørsmålet.

Da Tusk ble valgt frem som landets nye statsminister stod abort og kvinnehelse høyt på agendaen. Inntil nylig har Polen hatt et nesten total-forbud for abort, innført under PiS sin styringstid. Abort har kun vært tillatt hvis graviditeten truet mors liv og helse, fosteret viste alvorlige defekter eller hvis graviditeten forekom som et resultat av voldtekt. Flere polske kvinner har fortalt historier om en heksejakt og et strengt konservativt helsesystem. Det er nevneverdig her å minne lesere på at Polen lenge har hatt en av EUs strengeste abortlovgivning.

Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright

Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.

I debattens hete tok nylig flere titall tusen polakker til gatene for å demontere mot liberalisering av abortloven. Argumentene deres er velkjente.

Demonstrasjoner til tross stemte et flertall i det polske parlamentet for å utvide abortrettighetene kun dager etterpå. Lovforslaget viser felles front for regjeringskoalisjonens medlemmer, som spenner fra det sosialt liberale venstre til det konservative sentrum-høyre. En gledelig nyhet for mange kvinneorganisasjoner i Polen (og langt utover de polske landegrensene). Likevel vil veien videre bli vanskeligere da de mange partipartnerne er uenige om hvor langt liberaliseringen av loven bør gå. De er så uenige at de ikke kun leverte ett lovforslag, men flere ulike. Lovforslagene regjeringen leverte representerer forskjellige standpunkter, der ett forslag for eksempel handler abort frem til 12 uker og et annet om fortsettelse av den strenge status quo. De ulike lovforslagene viser nettopp hvor delt selv regjeringen i Polen er idag.

Presidenten i Polen, Duda, er fra PiS og det er antatt at han vil legge ned veto mot alle fremtidige liberaliseringsforsalg i gitt abortlovgivning. Det er ikke lenge siden han la ned et veto mot å gjøre angrepiller mer tilgjengelig og reseptfrie. Uavhengig har debatten om kvinners rett til selvbestemt kommet et steg videre, men spørsmålet gjenstår likevel – vil EU-mannen Tusk greie liberalisere tilgangen på abort for alle kvinner i Polen?


Eira Cornelia Harvik-Wright

-

Eira har tatt sin mastergrad i Praha, der hun dedikerte sin masteroppgave til EØS-midlene.

Det siste året har hun bodd og jobbet i Brussel ved EFTA-hovedkontoret, nettopp med EØS-midlene. I Brussel har hun fordypet seg i det der gjelder Polen.

Hun har også jobbet som praktikant ved Norges ambassade i Praha. Eira skriver hovedsakelig om EØS, tsjekkisk og polsk politikk.

Forrige
Forrige

Går det mot nasjonal skilsmisse i Belgia?

Neste
Neste

Georgia - EUs neste medlemsland?