25 år med gratis museum

iEuropa i Storbritannia

Caravaggios Cupid, på lån hos the Wallace Collection. Foto: Julian Tepfers

I markerer Storbritannia 25 år med gratis museum. Ordningen ble innført av New Labour-regjeringen i 2001 og gjorde alle permanente samlinger i de nasjonale museene gratis å besøke. Dette har åpnet døren til kultur for mange og sørget for høye besøkstall hos noen av landets største kulturattraksjoner. Men vil den nåværende Labour-regjeringen forlenge ordningen? Skyggen av finansielle vansker gjør at det spøker for gratis museum for kommende generasjoner. Da mener jeg det er viktig å huske på at gratis museum ikke bare handler om hvem som skal ha tilgang på kultur, det påvirker også selve måten man går på museum på.

I Storbritannia har de noen enorme museer, særlig i hovedstaden. Å få med seg hele samlingen i British Museum kan ta timevis. Å se alle maleriene i National Gallery kan oppta hele formiddagen. Tate Modern forlanger like mye, også skal man gjerne ta turen til Tate Britain i tillegg. Men også i mindre byer som Oxford og Cambridge er museene enorme og samlingene omfattende. En tur til en av disse kulturattraksjonene blir fort noe man planlegger hele dagen rundt. Men det er bare hvis man vil se alt på en gang.

Louvre-museet i Paris og Vatikanmuseene i Roma har en stiv inngangspris. Har man først betalt, så skal man gjerne få mest ut av pengene ved å få med seg hele samlingen. Det er akkurat her den britiske modellen er unik. Ved å gjøre museene gratis så fjerner man denne trangen til å gjøre alt på en gang. Jeg har selv dratt innom Tate Britain bare for å se på ett rom, og tatt turen til Guildhall Art Gallery kun for å se én kunstner. Det hadde jeg ikke gjort i Paris eller Roma. Det at museene er gratis gjør at man kan besøke dem på sine egne premisser, ikke på premissene til museenes enorme samlinger.

Etter å ha spist lunsj med en venn i London hadde vi begge litt tid å slå i hjel før vi skulle videre, jeg til toget og han til rugbykamp. Han spurte meg hva jeg skulle i mellomtiden, og jeg svarte at jeg tenkte å vandre innom Victoria & Albert Museum. Jeg spurte hva han skulle den knappe tiden før rugby-kampen, og han svarte at han skulle tusle innom Gagosian Gallery. Disse museumsbesøkene var ikke noe vi hadde planlagt dagen vår rundt. Det var ikke en gang en del av planen. Å oppsøke disse kulturattraksjonene bare for en liten halvtime kom helt spontant, nettopp fordi det var gratis.

Gratis museum senker derfor terskelen for å gå på museum på flere måter. Selvfølgelig gjør fraværet av en dyr inngangsbillett at flere får tilgang de fantastiske samlingene, men det gjør også at man ikke trenger å gjøre alt på en gang. Det påvirker selve måten man går på museum på. Museum i Storbritannia er ikke noe man trenger å planlegge hele dagen rundt. Det er noe man kan gjøre imellom dagens mange planer. Akkurat dette håper jeg også fremtidige generasjoner får oppleve, fordi på lang sikt kan det kanskje bidra til å gjøre museumsbesøk like vanlig som en tur i parken. For øyeblikket koster det i hvert fall like mye.

Fotos: Julian Tepfers