Valgsesongen er kommet til EU

Foto: Magnus Gulbrandsen

iEuropa i Brussel

2024 er som mange vet «det store valgåret», hvor nærmere halvparten av verdens befolkning skal til valgurnene. Det rettes mye oppmerksomhet i norske medier til det amerikanske valget i november, litt til det britiske valget som vil ta sted i juli, men lite om det valget som kanskje påvirker Norge mest. Nemlig Europavalget 6-9. juni. Dette kan ha flere årsaker. Først og fremst så er valgsystemet i EU betydelig mer forvirrende enn det er for briter og amerikanere. Derfor skal jeg her forsøke meg på å gi et lite innblikk i hva som velges og hvorfor det er viktig.

Hva skjer?

Mellom torsdag 6. juni og søndag 9. juni avvikles altså verdens neste største demokratiske valg, nemlig valget til Europaparlamentet. Valgprosessen er ikke harmonisert i EU, og det er derfor den går over flere dager, og i henhold til hvert enkelte medlemslands valglovgivning. Det betyr at i enkelte land som Tyskland kan 16- åringer stemme i valget, mens du andre steder må være 18. Noen regler er likevel felles knyttet til blant annet proporsjonalitet og universal stemmerett. Det skal stemmes frem 720 parlamentarikere, en økning på 15 fra dagens 705, og disse er fordelt proporsjonalt i henhold til befolkningsstørrelse (Kypros, Luxembourg og Malta minst med 6 og Tyskland størst med 96).

I hvert enkelt land stemmer folk på kandidater som representerer nasjonale partier i landet de stemmer i. Det vil si at dersom Norge hadde vært med ville vi stemt på kandidater fra for eksempel Høyre eller Arbeiderpartiet. Disse kandidatene blir deretter med i partigrupper i Europaparlamentet som nasjonale partier ofte er medlem av (Høyre er for eksempel assosiert medlem av den kristendemokratiske gruppen EPP). En kandidat som er valgt inn kan da velge å bli medlem av den partigruppen som er tettest til sin egne politiske profil, men det er også mulig å forbli ikke-affiliert.

Sånn, det var veldig kort, greit og enkelt, ikke sant?

Foto: Magnus Gulbrandsen

Men, er det ikke noen presidenter som velges?

Du har kanskje lagt merke til en veldig tydelig skikkelse som stadig fremstilles som EUs fremste leder. En slags Biden for EU. I den kjente Brusselbobla omtales hun ofte som «Queen V». Tidligere forsvarsministeren Ursula von der Leyen har nemlig gjort seg svært tydelig som president for Europakommisjonen siden 2019. Hun er selve symbolet på det grønne skiftet, og EUs økende geopolitiske rolle.

For den som har fulgt nøye med, kan man ha lagt merke til den nye kampanjen «Ursula2024». Så EUs mektigste person, med en egen kampanje, som nylig deltok på en lederdebatt i Maastricht, skal vel stemmes over da? Nei.

Valget av president for kommisjonen i neste mandatperiode skal velges i sommer, men ikke gjennom valget. Det er det EUs stats – og regjeringssjefer som skal gjøre. Det er riktignok traktatfestet at Det europeiske råd skal se hen til europavalget i valg av ny kommisjonspresident. Det vil derimot ikke si at Europaparlamentet får nominere eller foreslå. Det står kun at det må tas i betraktning.

Akkurat dette har lenge vært upopulært i parlamentet, som ledet til at de i 2013 vedtok en oppfordring til å nominere en lederkandidat for hver partigruppe (eller Spitzenkandidat som det ofte kalles). Dette med mål om å skape mer demokratisk forankring i valget av kommisjonspresident og bygge en sterkere kobling mellom valget og lederen. Dette fungerte godt i 2014 da luxembourgeren Jean-Claude Juncker, som EPPs spitzenkandidat ble utnevnt til kommisjonspresident. Ordningen fikk seg likevel en smell da stats- og regjeringssjefene i 2019 vraket EPPs spitzenkandidat Manfred Weber, og heller utnevnte på det tidspunktet en relativt ukjent Ursula von der Leyen.

Europaparlamentet har likevel en rolle i valget av kommisjonspresident, som frem til nå har vært sett på som stort sett seremoniell. Den kandidaten som blir foreslått behøver nemlig å godkjennes av et absolutt flertall i Europaparlamentet. Det vil si at det magiske tallet denne gangen er 361 stemmer. Ved årets valg er det knyttet noe større spenning til dette, da en kraftig høyrevridning vil bety at kandidaten (mest sannsynlig von der Leyen), vil måtte hente stemmer også fra ytre høyre. Von der Leyen har over lang tid forsøkt å skape et godt forhold til Italias statsminister Giorgia Meloni, som befinner seg i partigruppen ECR. Von der Leyen utelukket heller å samarbeide med ECR ved en debatt nylig, noe som har skapt store reaksjoner på andre siden. De tre partigruppene til venstre for hennes EPP (S&D, Greens og Renew), har alle advart at de ikke kan støtte von der Leyen dersom hun åpner for samarbeid med ECR. Ursula2024 befinner seg altså i en liten skvis.

Make it stand out

Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.

Hva har det å si og hvordan ser det ut?

Det var en så kort innføring som jeg får til i europavalget, men hva er det hele egentlig å si?

Det mest åpenbare er at det nye europaparlamentet, som medlovgiver i EU, legger en kurs for EUs politiske retning de neste fem årene. Det er i rollen som medlovgiver at valget også får en betydning for Norge, som gjennom EØS-avtalen og Schengen-avtalen, innlemmer hundrevis av EU-rettsakter årlig. Dersom, som enkelte prognoser viser, at parlamentets sammensetning foretar seg en høyrevridning, kan det ha mye å si for blant annet fremtiden til det grønne skiftet også i Norge.

 Som nevnt, virker altså til at Europaparlamentets sammensetning vil foreta seg en høyrevridning etter valget i juni. Prognosene ser slik ut: de to største partigruppene EPP og S&D ser ut til å forbli størst, mens de grønne og liberale ser ut til å miste mye til populistiske høyregruppene ECR og ID. Von der Leyen gjorde det tydelig i den TV-sendte debatten i Maastricht at EPP ikke ønsket å samarbeide med ID, men holdt døren noe åpen for et potensielt samarbeid med ECR dersom de kan enes om noen viktige saker. Det spekuleres i om sentrum kan miste sitt flertall uten samarbeid, og hvilken betydning det vil ha for EUs grønne giv med en klimaskeptisk høyrevekst. Bekymringen trenger ikke være enorm ettersom blant annet 2050 målene er lovfestet og ikke mulig å endre på. Likevel er det en tydelig misnøye med mye klimapolitikk som høyrepopulister tar nytte av. Det er vanskelig å si for sikkert hvilken betydning det kan få, og det er derfor viktig at de som kan stemme gjør det (51% ved sist valg). Oss med bare norsk statsborgerskap kan dessverre ikke stemme, men dersom du også har EU statsborgerskap oppfordrer jeg deg til å delta til verdens neste største demokratiske valg!

Foto: Magnus Gulbrandsen