EU og russiske midler

Foto: Canva

iEuropa i Strasbourg

Enighet om russiske midler i EU

I løpet av de siste to årene har Vesten implementert økonomiske sanksjoner mot Russland som følge av landets krigføring i Ukraina. Blant annet har rundt 300 milliarder euro av russiske statlige midler blitt konfiskert. EU-kommisjonen la allerede i mars 2022 fram en plan for håndteringen av de russiske midlene. Siden krigens begynnelse har det pågått diskusjon om hvorvidt, og i så fall på hvilken måte, disse midlene burde benyttes. Særlig har de syv største industrinasjonene og USA vært på banen med ulike alternativer, men uten særlig fremgang - frem til nå nylig. 

Windfall profits og folkerettslig grenseland

I februar uttalte EU-president Ursula von der Leyen for EU-parlamentet i Strasbourg at tiden var inne for å starte diskusjonen om å bruke såkalte windfall profits for å finansiere støtte til Ukraina. Windfall profits refererer til den russiske regjeringens akkumulerte økning i verdier gjennom renteinntekter siden krigens begynnelse. Videre informerte Von der Leyen om at EU vil kunne bruke fryste russiske midler fra juli i år, og den mest konkrete beslutningen kom for knapt to uker siden i forbindelse med et møte mellom de 27 EU-landenes ambassadører den 8. mai. 

På møtet kom diplomatene til enighet om et kompromiss som innebærer å bruke det estimerte overskuddet på 4,4 milliarder euro til å støtte Ukraina. Dette løste samtidig en konflikt om beskatning og administrasjonskostnader i Belgia, hvor mesteparten av de frosne eiendelene er plassert. Administrasjonsgebyrene og det belgiske lovverket som tilsier at overskuddet vil måtte beskattes 25%, har bidratt til konflikt. Nå har derimot Belgia sagt at de vil vurdere en frivillig plan for å overføre de innsamlede skattene til Ukraina fra 2025. Som et resultat av møtet vil forvaltningshonoraret reduseres til 0,3 prosent, ned fra de opprinnelige 3 prosentene som var foreslått. EUs medlemsland besluttet at 90% av overskuddet skal brukes på våpen til Ukraina, mens de resterende 10% skal gå til ikke-dødelig hjelp. Denne fordelingen er utformet for å imøtekomme land som Irland, Østerrike og Ungarn, som enten ikke kan eller ikke ønsker å finansiere våpen.

Et politisk dilemma

Selv om midlene kan være av stor hjelp i kampen mot Russland, kommer bruken av kapitalen ikke uten utfordringer. Spørsmål om fordeling og anvendelse av midler må håndteres i samsvar med internasjonale rettsprinsipper og forpliktelser, og det er nødvendig å unngå at støtten kolliderer med eksisterende avtaler eller internasjonal lov. Dette betyr også å respektere prinsippene om suverenitet og ikke-innblanding i andre lands indre anliggender. Ifølge internasjonal lov, er utenlandsk statskapital beskyttet av immunitet. I lys av dette er også EU-jurister enige i at det ville gå mot internasjonale normer å beslaglegge eiendelene i sin helhet, men har likevel konkludert med at å kun ta overskuddet via windfall profits vil kunne blitt forsvart juridisk i retten hvis Russland prøvde å saksøke.

Når det hevdes at internasjonal lov ikke utgjør en hindring for å beslaglegge de frosne eiendelene, blir det klart at de primære bekymringene er av politisk art. Sentrale bekymringer inkluderer konsekvensene for euroens status som reservevaluta og Europas evne til å tiltrekke seg fremtidige globale kapitalstrømmer. Disse bekymringene understreker viktigheten av å handle gjennomtenkt for å unngå uønskede økonomiske og politiske konsekvenser.

Russland advarer

Russland uttrykker klare bekymringer og kritikk, også når det gjelder selve bruken av overskuddet fra disse midlene. Deres standpunkt er tydelig: enhver form for innblanding eller disposisjon over disse ressursene møtes med sterk motstand fra russisk side. Lederen for det russiske overhuset, Valentina Matviyenko, har tidligere fremmet advarsler om at Russland vil reagere med å innføre egne lover hvis EU skulle beslaglegge russiske statlige eiendeler. Kreml har også vært tydelige i sin kommunikasjon, og har gjentatte ganger uttalt at en eventuell beslagleggelse av deres eiendeler ville undergrave tilliten til vestlig valuta og vestlige sentralbanker. Denne bekymringen reflekterer den bredere geopolitiske betydningen av en slik handling og den potensielle innvirkningen den kan ha på internasjonale finansmarkeder.