Make Czechia Great Again!
Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright
iEuropa i Tsjekkia
Jeg hadde håpet at jeg var ferdig med å skrive artikler om Andrej Babiš. Tsjekkias milliardær-leder. Landets tidligere statsminister. Tsjekkias egen Donald Trump. Mannen som vil gjøre «Czechia Great Again». Men – her er vi igjen. Det ser ut til at mannen trolig igjen blir landets statsminister.
Gjennom oktober har den tsjekkiske pressen, naturligvis, dekket etterdønningene etter parlamentsvalget tidlig i måneden. Lokale engelskspråklige medier har skrevet overskrifter som: «Europa følger nøye med: Vil Babiš bli den tsjekkiske Orbán?»
Etter valget 3. oktober ser det nå ut til at Babiš faktisk vender tilbake som statsminister. Den 71 år gamle politikeren har allerede ledet landet én gang – fra 2017 til 2021 – og har hatt en politisk karriere som aldri har vært fremmed for verken kontroverser og kritikk. Som for mange populistiske ledere, preller kritikken bare av.
Partiet hans, ANO (merk deg, tsjekkisk for “JA”), ble klart størst med nær 35 prosent av stemmene – langt foran den sittende sentrum-høyrekoalisjonen Spolu. Nå ligger alt til rette for en ny regjering der ANO samarbeider med høyrepopulistiske SPD og småpartiet Motoristé sobě. Sammen får de trolig flertall i parlamentet, og president Petr Pavel har allerede bedt Babiš starte regjeringsforhandlingene.
Om avtalen holder, får Tsjekkia en regjering med tydelig mer nasjonalkonservativ profil – skeptisk til EU-integrasjon og mindre villig til å støtte Ukraina. Det vil være et markant linjeskifte fra den forrige regjeringen, og mange i Brussel følger situasjonen med bekymring. Det sier vel sitt når den nye regjeringskoalisjonen ikke skal ha ministerposter for europeiske saker, lovgivning, vitenskap, forskning eller innovasjon.
Spørsmålet er hva slags Tsjekkia som nå vil vokse frem under hans ledelse – igjen. Babiš’ politiske stil har alltid vært en blanding av populisme, pragmatisme og personlig makt. Han fremstår som mannen av folket, men eier samtidig et forretningsimperium som strekker seg dypt inn i landets økonomi. Kritikerne peker på interessekonflikter, uenigheter med EU, korrupsjonssaker og et stadig mer autoritært språk.
Likevel ser mange velgere ham som en stabil hånd i en urolig tid. Krigen i Ukraina, energikrisen og inflasjonen har gjort at mange tsjekkere lengter etter «trygge tider». For Babiš er det kjent terreng: han spiller på frykt, frustrasjon og løfter om kontroll. Til gjengjeld gjør han det godt i distriktene og utenfor de større byene, samt godt blant eldre velgere og de med lavere utdanning.
Én ting er sikkert – Babiš er tilbake, og Tsjekkia står foran et nytt politisk kapittel som resten av EU følger med argusøyne. Europa får enda en sterk mann i sentrum av kontinentet, i skarp kontrast til den liberale og demokratiske bølgen som skylte over landet ved forrige valg.
Mens mange holder pusten, sier Babiš selv at valgseieren er «toppen av hans politiske karriere».
