Korrupsjon i Portugal
Portugals avgåtte statsminister Antóio Costa. Foto: Andrej Klizan via freeimages.com
iEuropa i Portugal.
I november gikk António Costa av som Portugals statsminister, etter korrupsjonsbeskyldninger mot regjeringen. Hvor går veien videre?
Etter åtte år i rollen som Portugals statsminister, fikk António Costas politiske karriere en brå slutt som følge av etterforskning om mulig korrupsjon i offentlig finansierte prosjekter innen litium- og hydrogenutvinning. Costa er ikke selv blant de hovedmistenkte, men etterforskes for mulig innblanding etter at noen av hans nærmeste ministre og personlige kontakter er arrestert. Landet står nå ovenfor et politisk veikryss, og veien videre kan få både kortsiktige og langsiktige politiske konsekvenser.
Når en statsminister går av eller avsettes, er det opp til presidenten, Marcelo Rebelo de Sousa, å gjenopprette politisk orden. Enten kan presidenten be den avtroppende statsministeren å bli sittende til neste valg, utnevne en ny statsminister, eller annonsere nytt valg.
To dager etter Costas avgang, ble det avgjort at det vil holdes nye valg i mars neste år. Siden regjeringen var i sluttfasen av utformingen av statsbudsjettet for 2024, var det flere som forventet at presidenten ville la Costas parti, Partido Socialista, danne ny regjering, da et gjenvalg med mulig regjeringsskifte kan forsinke budsjettprosessen og skape ytterligere politisk kaos.
Dette er spesielt med tanke på at sosialistpartiet har et knapt flertall i meningsmålingene og risikerer å miste makten til sosialdemokratene, som vil være avhengig av å forme en koalisjonsregjering med det tredje største partiet, det høyrepopulistiske Chega, for å oppnå flertall. Siden en av Chegas hovedpilarer er nettopp antikorrupsjon og økt fokus på kriminalitet, kan korrupsjonsskandalen mot Costa gi partiet et betydelig løft i valget.
Selv om lederen av det sosialdemokratiske partiet har uttalt at han ikke ønsker å samarbeide med Chega, kan partiets oppslutning bli for knapp til å forme en ettpartiregjering, spesielt da Sosialdemokratene gjorde seg upopulære etter håndteringen av eurokrisen i 2011.
Dermed kan en politisk helomvending stå for tur i Portugal.
Penger og politikk: Statsminister António Costa går av i midten av korrupsjonsskandale.
Foto: Lina Andrine Grøtting
Hvis høyresiden vinner fram, vil vi trolig se en mer konservativ økonomisk politikk i Portugal, som siden April-revolusjonen har hatt en venstrevridd politisk profil. Dersom Chega, med sin fiendtlige innstilling til blant annet innvandrere, muslimer og LGBTQ+, får regjeringsmakt, kan vi dessuten forvente et mindre inkluderende politisk klima.
Mens et regjeringsskifte som en respons på korrupsjon kan vitne om et sunt og velfungerende demokrati, der velgerne kan holde sine folkevalgte ansvarlige for de valgene de tar i sine mandater, kan den politiske konsekvensen materialisere seg i motsatt retning. Korrupsjonsskandaler er ikke nytt i Portugal, og selv om landet har en relativt gjennomsnittlig “korrupsjonsindeks” på 62 av 100 ifølge en skala utarbeidet av den globale antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International, der 0 er “veldig korrupt” og 100 er “lite korrupt”, viser en undersøkelse viser at hele 93 % av befolkningen tror at korrupsjon er “vanlig praksis” i styringen av landet.
Dette kan tyde på at mange er under oppfatning om at politikere ofte misbruker sin posisjon. Gjentakende korrupsjonsskandaler føre til at folk mister tilliten til det politiske systemet: når politikere fra flere politiske kanter gang på gang blir funnet skyldige i korrupsjon, kan det oppstå mistenksomhet overfor politikernes motiver og mistro til at de politiske institusjonene er i stand til å begrense politikernes muligheter for utnytte politisk makt til egen vinning. Dette kan føre til fremmedgjøring og politisk apati, noe som er mulige forklaringer på hvorfor valgdeltakelsen i Portugal er relativt lav.
Korrupsjon utgjør dermed ikke bare en eksplisitt trussel demokratiet i seg selv, men kan også underminere politisk tillit og valgdeltakelse. Mens det finnes flere eksempler på at politikere gjenoppretter ansikt relativt raskt etter korrupsjonsanklager og vender tilbake til politikken eller trer inn i innflytelsesrike og godt betalte stillinger i næringslivet, kan korrupsjonsskandaler ha langt alvorligere og langvarige konsekvenser for demokratiet.
