Transilvania - En flukt fra moderniteten
Foto: Magnus Gulbrandsen
iEuropa i Romania
Transilvania. Bare navnet alene vekker assosiasjoner som er sterke og fascinerende, kanskje mer enn de fleste andre steder. Det er nærmest umulig å nevne Transilvania uten at tankene umiddelbart blir fylt med bilder av vampyrer og selvfølgelig Dracula. Likevel, da jeg reiste gjennom denne rumenske regionen, ble opplevelsen min noe helt annerledes enn forventet. Transilvania var for meg en reise tilbake i tid.
HEST ELLER HESTEKREFTER
På vei opp mot de majestetiske Karpatene passerer vi først en liten by i utkanten av Bucuresti, der en sportsbil glinser i solen like etter den andre. Kanskje har flere av oss sett den berømte episoden av "Top Gear," der tre britiske bilentusiaster tar vakre sportsbiler med på en eventyrlig tur gjennom det rumenske landskapet. I følget vårt dukker det opp et nysgjerrig spørsmål: "Hvor mange hestekrefter har den røde Maseratien foran oss?" Lite visste vi da at hestekrefter snart skulle få en helt ny betydning.
Noen få kilometer senere skifter virkeligheten dramatisk fra sportsbiler og Top Gear. På den berømte Transfagarasan-veien som fører oss opp mot Karpatene, står vi overfor trafikksituasjoner som er helt ulike alt jeg som en 23-åring fra Tønsberg er vant med. Hester og vogner blir en naturlig del av trafikkbildet i store deler av reisen. Ved siden av veien, dukker boder opp som selger fersk frukt og hjemmelaget likør. Ville bjørner dukker opp langs sidene av de svingete veiene. Gjetere med stokker og trofaste hunder ser ut som figurer hentet fra et norsk eventyr eller en bibelhistorie, mens de leder sauene sine over frodige beitemarker. Disse områdene står i sterk kontrast til moderniseringen i storbyen Bucuresti.
Foto: Magnus Gulbrandsen
EØS-MIDLENE INN I FREMTIDEN
Et av de mest givende prosjektene som Innovasjon Norge har ledet i Romania med midler fra EØS-avtalen, illustrerer nettopp dette. Hoghilag, en liten landsby med kun én gate og litt over 2000 innbyggere, hadde frem til prosjektet, som var finansiert av EØS-midler, kun gasslamper for lys og manglet ellers elektrisitet. Det er lett å ta strøm og moderne infrastruktur for gitt, både fra et norsk perspektiv og for de som bor i travle Bucuresti.
Installasjonen av solcellepaneler i Hoghilag, som nå gir elektrisitet til 69 familier der, er et eksempel på reisen man tar tilbake i tid når man utforsker det rumenske landsbylivet. Maria Friti, en av innbyggerne i Hoghilag, takket Norge for å ha "brakt lys til landsbyen vår." Selv om dette kan virke dramatisk, er det flere andre sitater som vitner om hvor stor forskjell våre teknologiske fremskritt kan gjøre for en landsby som Hoghilag. For innbyggerne her betyr tilgang til lys, TV-er, kjøleskap og vaskemaskiner mye mer enn vi ofte forstår. Slike prosjekter understreker Norges viktige rolle som giverland i EØS-ordningen og de store forskjellene i moderniseringen som finnes når man forlater byene og utforsker det rurale Romania.
Selv om gårdene, gjeterne og bodene i disse områdene ikke nødvendigvis genererer enorme individuelle inntekter, produseres det betydelige mengder verdifulle varer i Romania som helhet. Likevel har Romania slitt med utfordringer i mange år, da produksjonen har vært preget av en manglende samordning. Varene som produseres i disse områdene blir sjelden en del av en større økonomi som kan transportere dem effektivt og regulere produksjonen i tråd med nasjonale behov.
BJØRNENES HJEM
Bortsett fra økonomiske utfordringer og utdaterte transportmidler, åpnet denne opplevelsen også øynene mine for Romania som et land med enestående natur og dyreliv. Mens vi sakte steg oppover mot toppene av Karpatene, som ruver over 2500 meter, ble jeg vitne til naturskjønnhet i sin reneste form. Majestetiske fjell, frodig flora og dype daler omga oss. Men det var ikke bare landskapet som imponerte; Romania er hjemstedet til den største populasjonen av brunbjørn i Europa, og det merket vi raskt. Langs de smale veiene møtte vi ikke bare én bjørn, ikke to, men hele fire bjørner i nærheten av veien. Selv om synet av bjørnene var imponerende, var vi heldige å være i bilen på en trygg avstand. I tillegg til bjørnene, kunne vi også observere nysgjerrige esler og majestetiske ørner på vår reise. Dersom man våger å begi seg ut på det rumenske landsbylivet vil man fort oppdage at Romania har mer å by på enn vampyrer og falne diktatorer. Transilvania er en tidløs skattkiste av kultur, historie og natur, som vekker dype assosiasjoner og gir uforglemmelige opplevelser for den som våger å utforske den.
Transilvania er en tidløs skattkiste av kultur, historie og natur, som vekker dype assosiasjoner og gir uforglemmelige opplevelser for den som våger å utforske den.
Foto: Magnus Gulbrandsen
