Demokratisk underskudd i Portugal?

Foto: Lina Andrine Grøtting

iEuropa i Portugal.

Hvorfor stemmer bare halvparten av den portugisiske befolkningen? 

Siden 90-tallet har valgdeltakelsen i land verden over vist en gradvis nedadgående trend. I Portugal startet denne nedgangen på 80-tallet: andelen som stemmer i parlamentariske valg har falt fra høye deltakelselsesrater rundt 85-90 % umiddelbart etter nellikrevolusjonen, til rundt 50-60 % i dag. 

Deltakelsen i presidentvalg er generelt lavere enn under parlamentariske valg og viser også en nedadgående trend, dog med et tydelig sikk-sakk-mønster fra valg til valg, noe som kan vitne om at det å benytte seg av stemmeretten ikke er en fast vane for mange portugisere.  

En grunn til at valgdeltakelsen er lavere i presidentvalg, kan være at presidenten har en mer seremoniell rolle som statsoverhode med begrenset politisk makt mens det er statsministeren og nasjonalforsamlingen Assembleia da República som sitter med den de facto styringsmakten. Detaljer ved valgsystemet kan også forklare noe av deltakelsesgapet: representanter til nasjonalforsamlingen velges nemlig fra hvert valgdistrikt basert på prinsipper om proporsjonal representasjon, i motsetning til presidenten, som velges på nasjonalt nivå basert på majoritet. Velgere kan oppfatte proporsjonal representasjon som en mer direkte oversettelse av stemmer til politisk makt, mens en presidentkandidat i teorien kan vinne med 50.5 % av stemmene. Da kan 49.5 % av befolkningen anse sin stemme som “tapt” og oppleve det som meningsløst å delta i valg. Likevel, det kan være betydelige “tapte” stemmer i parlamentariske valg også, da landet har et valgsystem som gagner de største partiene og kan drive mange som ellers ville stemt på små partier til å avstå. 

Forskjellen kan også indikere at portugisere føler en nærmere tilknytning til lokale organer og politikere, sammenlignet med den nasjonale politiske arenaen. Svak mobilisering av velgere til valg av portugisiske representanter til Europaparlamentet tyder også på at portugisere er mer tilbøyelige til å delta i valg for lavere politiske nivåer: som i andre EU-land er de europeiske valgene som mobiliserer færrest velgere. Her har andelen av befolkningen som benytter seg av stemmeretten holdt seg under 40 % siden 90-tallet, og bare 30.7 % stemte ved forrige EU-valg i 2019. Fremmedgjøring fra politiske institusjoner på nasjonalt og overnasjonalt nivå kan altså være en mulig grunn til at få portugisere dukker opp ved valgurnene. Distanse fra politiske prosesser kan også være en forklaring på hvorfor insentivet til å stemme i nasjonale valg er svakt: dersom en har inntrykk av at mange politiske beslutninger til syvende og sist bestemmes av Brussel, kan det oppleves som meningsløst å stemme i nasjonale valg. 

Den varierende deltakelsesraten kan tyde på at stemmeatferden påvirkes av landets politiske og økonomiske situasjon i forkant av valget, som statsministerens popularitet eller den makroøkonomiske ståa. For eksempel var deltakelsen i presidentvalget i 2006 på 61.5 %, mens deltakelsen falt med rundt 15 prosentpoeng til rundt 46 % i det påfølgende presidentvalget i 2011. En mulig forklaring kan være at finanskrisen, som rammet Portugal hardt, kan ha ført til lavere tro på at politikerne er i stand til å løse utfordringer eller forbedre folks levekår. Dersom store deler av befolkningen er under oppfatning om at de politiske institusjonene er maktesløse, uavhengig av hvem som styrer landet og dermed uavhengig av deres stemmeseddel, kan insentivet til å stemme være svakt. 

I samtale med portugisiske studenter på universitetet, har jeg snakket med mange som forteller at de ikke orker å forholde seg til politikken fordi politikken har vært preget av skandaler, konflikter og mistillit. Mange opplever at styringen i landet er «et rot» uansett hvem som sitter med regjeringsmakten, slik at å delta i valg oppfattes som et valg mellom to onder.  som kan skape likegyldighet, fremmedgjøring og desillusjon overfor det politiske systemet. 

I følge en undersøkelse fra 2018, peker Portugal seg ut som et land der befolkningen har liten tro på at deres stemme har betydning i politiske avgjørelser: blant de 50 landene som var med i undersøkelsen, var Portugal blant de ti som scoret lavest på dette punktet. Det tyder på at Portugal er et land som er preget av lav politisk tillit, både til den politiske eliten og til de politiske institusjonene i grunn. 

Partiflagg vaier i vinden på frigjøringsmarkering 25. april.

Foto: Lina Andrine Grøtting

Lav valgdeltakelse kan ha alvorlige negative konsekvenser for demokratiet, siden valg er en viktig kanal for å påvirke politiske avgjørelser. Når færre mennesker stemmer, må en stille seg spørsmålet om representasjonen i politiske organer faktisk reflekterer folk flest eller en politisk elite. Videre, hvis flertallets interesser ikke samsvarer med politikernes, kan det oppstå en ond sirkel ved at vanlige folks sosioøkonomiske situasjon gradvis forverres, noe som kan redusere tilliten til det politiske systemet ytterligere og potensielt føre til enda større grad av politisk fremmedgjøring, apati og marginalisering. 

Forskningen er entydig i konklusjonen om at valgdeltakelse er forbundet med sosioøkonomiske forhold. I grove overtrekk ser en at valgdeltakelsen er lavere blant de med lav utdanning, lavinntektsgrupper, arbeidsledige og innvandrere. Disse gruppene er ofte marginaliserte, og fremmedgjøring fra fellesskapet kan være en mekanisme som bidrar til lave valgrater. 

Statsviteren Steven Rosenstone postulerer stemmegivning og politisk deltakelse som et overskuddsprosjekt, som ofte nedprioriteres for sosiale grupper med store personlige utfordringer. De demografiske gruppene nevnt ovenfor har ofte betydelige privatøkonomiske bekymringer, noe som kan føre til at en «trekker fokuset innover» og derfor mangler kapasiteten til å bry seg ytterligere med utfordringene på samfunnsplan. Portugal er et land med økonomiske utfordringer både på makro- og mikronivå, med høyere arbeidsledighet, mer utbredt fattigdom og lavere levestandard enn for eksempel Norge. Dette kan kanskje forklare hvorfor valgdeltakelsen er lavere i Portugal. 

Til tross for relativt lav valgdeltakelse har jeg ellers opplevd Portugal som et land preget av engasjement og politisk interesse, noe som kanskje spesielt materialiserer seg rundt merkedager som frigjøringsdagen fra Estado Novo-regimet 25. april og arbeidernes kampdag 1. mai. Flere ganger i måneden har det dukket opp nye plakater om demonstrasjoner og protester, for eksempel i forbindelse med svekkede økonomiske kår grunnet inflasjon og prisutviklingen i boligmarkedet. Noe av engasjementet kan kanskje begrunnes i landets relativt nære autoritære fortid. Siden regimet falt for drøyt 50 år siden og fortsatt er friskt i minne, tror jeg mange holder retten til å protestere og engasjere seg i politiske saker høyt. 

Lav valgdeltakelse kan tolkes som et symptom på at det politiske og demokratiske systemet har betydelige mangler, siden det ikke er i stand til å engasjere befolkningen. Kan man likevel snakke om et demokratisk underskudd, siden alle portugisere har retten til å stemme, men (av fri vilje?) ikke velger å bruke den? Det kan kanskje bli feil å konkludere med at portugisere er mindre opptatt av politiske spørsmål enn befolkningen i land der valgdeltakelsen er høyere, for eksempel dersom politisk engasjement i hovedsak foregår i andre former og utenfor formelle valg. Det er mulig at lav tiltro til politiske systemer gjør at folk tyr til alternative former for engasjement, som organiserte protester. 

Likevel, til tross for at dette kan anses som mer direkte former for politisk deltakelse, er den politiske effekten og innflytelseskraften trolig svak: det er neppe kontroversielt å hevde at for innbyggere i et representativt demokrati er det stemmeseddelen som er det mest effektive middelet til å påvirke viktige politiske avgjørelser. Dermed kan det være grunn til bekymring når store deler av den portugisiske befolkningen, og særlig enkelte demografiske grupper som de unge og sosioøkonomisk marginaliserte, avstår fra å stemme.