Berlin skifter kurs etter nyvalg

Søndag 12. februar var det nyvalg i Berlin med nedslående resultater for venstresiden. Hva kan valget fortelle oss om den politiske situasjonen i Tyskland og hvordan spiller krigen i Ukraina inn på politikken?

iEuropa i Berlin:

Delstatsvalg

Søndag 12. februar tok berlinere til urnene i Wiederholungswahl (gjenvalg) etter det katastrofale valget i september 2021, med omfattende feil og irregulariteter. Fjorårets valg ble i november 2022 erklært ugyldig, og derfor ble det tidligere denne måneden skrevet ut nyvalg for å korrigere det forrige.

Plakater i Berlin, med oppfordring om å stemme ved årets valg. Foto: Sunniva Sagevik.

Foto: Sunniva Sagevik.

Ifølge Reuters, kunne Kai Wegner, leder for det kristen-konservative partiet CDU i Berlin, melde at «Berlin velger endring». Samtlige av de tre regjeringspartiene i Berlin mister stemmer til fordel for et CDU som hanket inn 28 prosent av stemmene. Med 18,7 prosent av stemmene har SPD, det sosialdemokratiske partiet, gjennomført sitt dårligste valg i delstaten siden andre verdenskrig. Forbundskansler Olaf Scholz’ parti mister dermed regjeringsmakten i Berlin etter 22 år ved roret.

Det er imidlertid usikkert om valgresultatet vil føre til en ny delstatsregjering. CDU må i så fall danne en koalisjon med andre ledende partier, henholdsvis SPD og De Grønne, for å få majoriteten i delstatsparlamentet. Enn så lenge er det få partier som uttrykker et ønske om å samarbeide med CPU.

Økt misnøye i venstrevridde Berlin

Berlin har lenge vært en høybor g for venstrevridd ideologi. Fristat, multikulturell metropol, subidentitetens og opprørernes by, kjært barn har mange navn, men slik beskrives Berlin av både beboere og tilreisende. Byen, med et gjennomgående fokus på individuell utfoldelse i solidarisk og kooperativt sinnelag, har staket ut en ny kurs. Retningen er ikke direkte faretruende. Likevel, at et så liberalt storsamfunn velger seg lenger mot høyre, indikerer misnøye med tingenes tilstand.

“I likhet med leiepriser og matvarer, har strømavgiftene det siste året økt betraktelig i Berlin, noe som truer levedyktigheten til metropolens sosioøkonomiske multikultur.”

I likhet med store deler av Europa har berlinere flest slitt med etterdønningen av koronapandemien, stadig med trusselen om krig og økte levekostnader hengende over seg. I motsetning til i Norge, hvor vi skrotet munnbinds-påbudet for vel over ett år siden, gjelder det fortsatt på offentlig transport i Berlin. Dette skyldes den stadig økende andelen smittede og faren smittemengden utgjør mot den helsekritiske infrastrukturen.

Videre sliter delstaten med å holde energiprisene nede. I likhet med leiepriser og matvarer, har strømavgiftene det siste året økt betraktelig i Berlin, noe som truer levedyktigheten til metropolens sosioøkonomiske multikultur.

Krigsmotstand

Kansler Scholz har den siste tiden vært gjenstand for kritikk og misnøye etter sin nølende militære støtte til Ukraina etter fjorårets invasjon. Spørsmålet om hvorvidt Tyskland skal støtte landet militært, særlig når det kom til donasjon av tyske stridsvogner, har medført splittelse blant folket.

“For venstresiden har krigen i sin helhet vært enormt splittende, og spørsmål om sanksjoner, våpenforsendelser og strømkrig har ført til indre stridigheter og vaklende lojalitet.”

Konflikten koker ned til et spørsmål om hvorvidt våpendonasjon vil føre til eskalering eller nedtrapping av krigen. På samme tid innbefatter diskusjonen et sterkt historisk element med geopolitiske ringvirkninger. Bryter tyskerne et sosialt tabu ved indirekte å bekjempe russerne? Og hva om krigsoffensiven fører til økt politisk støtte for høyresiden? Et annet aspekt gjelder det gamle Øst-Tyskland, hvor en stor andel har forblitt pro-russiske etter den tyske gjenforeningen i 1990.

Budskap «stop wars» malt på en bygning.

Foto: Sunniva Sagevik.

Motstanden til krigen og NATOs krigspolitikk gjenspeiles ikke i det tyske parlamentet, Bundestag, og dette representasjonsønsket vil trolig få innvirkning på partioppslutningene. For venstresiden har krigen i sin helhet vært enormt splittende, og spørsmål om sanksjoner, våpenforsendelser og strømkrig har ført til indre stridigheter og vaklende lojalitet.

Det er vanskelig å si om krigen har noe direkte innvirkning på valgutfallet i Berlin. Når det er sagt, illustrerer det en konflikt i folket som verken regjering eller delstatsregjering evner å imøtekomme.

CPU vurderte Berlin som «dysfunksjonell» og gikk til valg med et løfte om å heve sikkerhetsstatusen. På nyttårsaften brøt det ut opptøyer som endte med angrep på politiet, noe som underbygget inntrykket av en ustabil og ukontrollert by. Mot dekke av en krig i øst er det åpenbart at sikkerhet og stabilitet har blitt viktige faktorer ved årets valg.

Regjeringsutfordringer i 2023 og veien videre

Tyskland består av 16 delstater, hvorav 4 avholder lokale delstatsvalg i 2023, henholdsvis Berlin, Bremen, Bayern og Hesse. Selv om forbundskansler Scholz’ regjering ikke skal opp mot nyvalg før 2025, vil likevel de fire delstatsvalgene gi en indikasjon på partipopularitet.

I tillegg vil delstatsvalgene muligens føre til endringer i det tyske Forbundsrådet, den andre lovgivende instansen sammen med Bundestag. Dermed vil potensielle utskiftninger kunne utfordre regjeringens gjennomføringsevne og makt.

Det er for tidlig å si om hvorvidt misnøyen i Berlin vil føre til en permanent endring i delstaten med varig høyrevridd dreining. Imidlertid bør valgresultatet tas på alvor, også blant de føderale regjeringspartiene, dersom de vil forhindre videre folkelig mistro og politisk destabilitet.

Neste delstatsvalg avholdes i Bremen 14. mai. Hvorvidt valget i Berlin representerer et politisk skifte eller et enkelttilfelle vil vise seg utover året. Det samme kan sies om konfliktene som følge av krigen i Ukraina, samt dets sosioøkonomiske ringvirkninger.

Foto: Sunniva Sagevik