Studentprotester i Serbia – Hvor er mediedekningen?
iEuropa i Serbia
November i fjor markerte starten på en langvarig og omfattende protestbevegelse i Serbia. 1. november 2024 kollapset et betongtak på en jernbanestasjon i Novi Sad, utenfor Beograd. Totalt døde 16 mennesker i angrepet som mange mener var forårsaket av mangeårig forsømmelse og korrupsjon i den serbiske regjeringen. Dette ble starten på en bevegelse med demonstrasjoner i hundretusentallet. Likevel ser vi knapt til noe av dette i europeisk mediedekning. Jeg var nylig på en sommerskole i Beograd gjennom Circle U, og fikk oppleve studentprotestene og realiteten for serbiske studenter møter i dag.
Korrupsjon og statlig forsømmelse
Kollapset i Novi Sad ble et symbol på statlig ignoranse og nedprioritering. Bygget var fra 1964 og mange mente mangel på oppdatering av statlig infrastruktur og nedprioritering forårsaket kollapset og livet til 16 mennesker. President Alexander Vucic ble særlig mottaker for sinnet i befolkningen. President Vucic har styrt landet siden 2014, først som statsminister og senere president, og har markert seg selv som motstander av russiske sanksjoner, innstramming av pressefrihet og anklager om valgfusk.
Mange protester mener at kollapset i Novi Sad reflekterer over 10 år med styring av Vucic og en systematisk nedprioritering av nødvendige tiltak og reformer. Tross i flere resignasjoner i den serbiske regjeringen de siste årene, har Vucic stått stødig ved makten og tatt en mer autokratisk retning.
Studentprotestene som ble en folkebevegelse
Serbia er et land med historie med studentprotester, og mange mener dagens protester er den største siden 1968. Siden november har studenter i Beograd blokkert videre undervisning og arbeid ved universitet i Beograd, og har i praksis ikke hatt noen forelesninger siden da. Målet er at studentprotestene skal presse regjeringen til å gå med på deres krav: Et nytt valg. De krever et nytt, rettferdig valg. Vucic har siden starten av demonstrasjonene nektet å innfri dette.
Rett før jeg besøkte Beograd endret myndighetene på reglene for lønn til professorer. Man kan ikke lenger tjene 50/50 på undervisning og forskning, nå går 95% av lønna fra undervisning. Dette er et forsøk på å sette studenter og professorer opp mot hverandre, videre kompliserer situasjonen. Mange professorer støtter nemlig studentprotestene, om enn i taushet i frykt for straff fra myndighetene.
En interessant del av protestene er hvordan studentene organiserer seg selv. De gjennomfører jevnlig plenum, som kan sammenlignes med et styremøte, hvor alle studenter som vil kan møte opp og diskutere. Her blir de enig om retningsvalg og resolusjoner for veien videre. Det kan være alt fra 30-50 personer til flere hundre på slike møter.
En metode studentbevegelsen også bruker er å gå. De protesterer fra by til by og går flere titalls kilometer per dag. Noen studenter dro til og med hele veien til Brussel for å sette lys på saken.
Til å være en så mangfoldig bevegelse, er de svært organiserte og koordinerer seg imellom for å opprettholde blokaden til universitetet og protestene. Siden november har de også innført en veiblokkering hver dag kl.12, hvor de stanser all trafikk i 16 minutter for å hedre de som døde i Novi Sad.
Spenningen øker, men hvor er media?
En av de sterkeste inntrykkene jeg sitter igjen med fra turen var en serbisk student vi ble kjent med som fortalte oss om arbeidet de gjør. Studentene setter seg selv i faret og i myndighetenes lys for saken, og bare dagen før jeg dro hjem ble flere studenter arrestert.
Da jeg dro ned til Serbia ble det påfallende hvor lite norske og europeiske medier dekker det som skjer. Jeg husker bare å ha lest minst én artikkel om en demonstrasjon i Beograd hvor det var opptil flere hundretusener. Det er ble tydelig at europeisk medier dekker ekstremt lite av saken, selv om det i dag har utviklet seg til en bred folkebevegelse langt utover bare studentene.
Hva er veien videre? Mange serbiske studenter kjenner på en motløshet ovenfor EU som har vært forsiktige med å blande seg inn og si noe konkret imot Serbia. I mars uttrykke kommisjonspresident Von der Leyen vilje for at Serbia må ta steg for å bedre pressefrihet og kampen mot korrupsjon, likevel er det lite som tyder på endring på de feltene.
Demonstrantene fortsetter å kreve at Serbias ledelse tar ansvar for korrupsjonen og for uthulingen av de demokratiske institusjonene. Det gjenstår å se hva protestene leder til og hvilke resultater de vil gi for et mer demokratisk Serbia. En ting er sikkert: Ingenting tyder på at studentene vil gi opp kampen for demokratiet.
