Boligprisene løper løpsk i Polen

Det snakkes mye om boligkrise i Norge – og med god grunn. Det kan virke umulig å komme seg inn på boligmarkedet, og det koster noen svimlende lapper å leie et halvslitent rom i et bysentrum. Det vi derimot snakker mindre om, er prisveksten på bolig i landene rundt oss. Mens norske byer opplever en bratt kurve, skyter prisene i været enda raskere nede på kontinentet. Polen peker seg ut som et eksempel ingen bør ønsker å kopiere.

Foto (begge): Eira Cornelia Harvik-Wright

I våre yngre dager så vi polske arbeidere i gatene våre. De gjorde arbeidet nordmenn enten ikke kunne eller ville. Polen ble sett på som billig arbeidskraft. Polen ble sett på som et billig ferieland. Polen ble sett på som en mindre utviklet østblokk land. Jeg mener gamle dogmer om landet derimot ikke holder vann. For mens Polen har hatt en formidabel vekst, har prisene hatt det samme.

Warszawa er dyrere enn Roma. Kraków har Europas bratteste prisstigning. Det høres nesten ut som to dårlig vitser, men tallene lar seg ikke bortforklare: boligmarkedet i Polen har eksplodert. Konsulentselskapet Deloitte har sett nærmere på boligvekst - og setter i den anledning Polen på topp i EU for land med den raskeste prisveksten i 2024. Med andre ord er det ingen andre land I unionen som nå opplever en raskere og brattere økning.

Deloitte legger til at Kraków alene hopper 28 prosent på ett år – mer enn noen annen by i undersøkelsen. Helt konkret betyr det 3 800 euro per kvadratmeter, i en by som for få år siden var kjent for å være rimelig å bo i. I hovedstaden har utviklingen vært nesten like dramatisk.

Subsidierte lån til førstegangskjøpere, kombinert med en strukturell boligmangel på flere millioner enheter, skapte et marked som kokte over. Da flyktninger fra Ukraina strømmet inn og husholdningsinntektene steg raskt, ble trykket enda sterkere. Heldigvis for mange ser det ut til at prisveksten nå bremser litt etter litt. De politiske uenighetene i landet om veien videre bremser derimot ikke.

I sentrum av boligspørsmålet står spørsmålet om statsstøtte og de substituerte lånene til førstegangskjøpere - for mens statsminister Donald Tusk har lovet en ny og mer moderat ordning, frykter Venstresiden (Lewica) at subsidier bare vil blåse opp prisene ytterligere. De presser i stedet på for økt offentlig bygging av leieboliger – en linje som splitter regjeringskoalisjonen og har utsatt nye tiltak for å hjelpe polakkene inn på markedet.

Polens boligkrise er ikke bare en historie om tall og prosentpoeng. Den viser hvordan et land på rekordtid kan gå fra å være et lavkostland til å bli et av de vanskeligste markedene

i Europa for unge som vil etablere seg. For en ny generasjon polakker ser boligdrømmen mer og mer ut som et mareritt. At Warszawa har passert Roma, blir stående som et symbol på at gamle forestillinger om Polen hører fortiden til.

Eira Cornelia Harvik-Wright

-

Eira har tatt mastergraden sin i Praha, der hun dedikerte sin masteroppgave til EØS-midlene. Der jobbet hun videre som praktikant ved Norges ambassade i Tsjekkia.

Etter flere år i Praha, gikk veien videre til Brussel. Der arbeidet Eira ved EFTA-hovedkontoret, i avdelingen for EØS-midlene. I Brussel fordypet hun seg i det der gjelder Polen, og fikk stadig bistå på den tsjekkiske landdesken. Eira skriver hovedsakelig om EØS, tsjekkisk og polsk politikk.

Neste
Neste

Studentprotester i Serbia – Hvor er mediedekningen?