Konservativ seier i Polen
iEuropa i Polen
I nesten to år har mange sust på en bølge av polsk optimisme. Donald Tusk slo det konservative PiS partiet på målstreken i slutten av 2023, og har siden styrt regjeringen i Polen med en mildere, mer demokratisk og mer liberal hånd. Mange spådde en ny tid for landet - med EU-mannen Tusk med roret ville landet slå ring om europeiske fellesverdier. Nå har Polen derimot akkurat hatt presidentvalg, og landet suser ikke lengre like høyt på den liberale bølgen.
I starten av juni valget Polen en ny president, der valget sto mellom Karol Nawrocki og Rafal Trzaskowski. Nawrocki gikk av med seieren i det som var et rimelig spennende valg- med kun 51 prosent til vinneren. Med andre ord, ingen overdreven seier.
Foto: DHS photo by Tia Dufour (Wikipedia)
På papiret er Nawrocki en uavhengig kandidat, men er støttet av «Lov og Rettferdighetspartiet» - bedre kjent som PiS. I 2015 oppnådde partiet flertall i begge kamrene i det polske parlamentet, og samme år ble partiets kandidat, Andrzej Duda, valgt til president. Etter valget i 2019 beholdt Lov og rettferdighet makten både i den lovgivende og utøvende grenen av staten. De tok raskt omfattende grep for å påvirke sammensetningen av domstolene og styrket sin kontroll over de statlige allmennkringkasterne. Under partiets ledelse har Polen blitt omtalt som et «illiberalt demokrati». Paritet styrte landet i mange år, helt frem til valget i 2023.
Seiersjubelet var høyt og rungende blant liberale krefter da Donald Tusk inntok regjeringskontorene i 2023. PiS skulle ut, PO med Tusk ved roret, skulle inn.
Tusks tilbakekomst ble sett som et mulig vendepunkt etter årevis med økende politisk polarisering og autoritære tendenser. Den nye regjeringen forsøkte å reversere flere av PiS’ mest kontroversielle reformer, og fremstod som en frisk start for et Polen mange hadde fryktet var på vei bort fra det liberale demokratiet. Det vi derimot så etter valget i 2023 var at daværende president Duda, som representerer nettopp PiS, dro i nødbremsen for en større liberalisering i landet. En PO ledet regjering mot et PiS ledet presidentkontor.
«Når Polen velger en ny president i 2025 blir det bedre og lettere» pleide vi å si den gamle arbeidsplassen min. For oss som følger polsk politikk suste også vi på den polske optimistiske bølgen. Med en PO-seier i 2023 kunne ikke landet annet enn å velge en PO-president nå i 2025. Håpet blant de liberale europeiske kreftene i Brussel var også at PiS ikke ville gå av med presidentseieren igjen. Man anså det som avgjørende for Polens videre demokratiske kurs at presidentembetet ble overtatt av en kandidat som støttet regjeringslinjen. Vi er mange som tok feil og det er nå klart at PiS fortsatt vil sitte med veto-knappen i hånden.
Fra 6. august vil Nawrocki erstatter nåværende president Duda. Nawrocki er en mann som, i kjent illiberal stil, en beundrer av Donald Trump og Ungarns statsminister Viktor
Orbán. Han har tidligere rost deres kamp mot globalistiske ideologier og deres vekt på nasjonens suverenitet. Både Trump og Orbán var også tidlig ute med å gratulere ham med seieren. Dette er sjeldent et godt tegn, dersom man ønsker en demokratisk sterk ryggrad i landet sitt – med uavhengige domstoler, fri presse og en balansert maktfordeling.
Nawrockis bakgrunn gjør det tydelig hvilken retning han ønsker å ta Polen i. Som tidligere leder for Det nasjonale minnemuseet har det blant annet blitt påstått at han har hatt en sentral rolle i å forme og forvalte den offentlige historiefortellingen i tråd med PiS’ patriotiske og ofte selektive syn på polsk historie. Valgkampen hans bar preg av salgordet «Polen først, Polen først». Det roper ikke et styrket samarbeid med EU. Ei roper det å slå ring om Ukraina. Med et slikt slagord er det ikke rart at Trump var tydelig i sin støtte til den nye presidenten.
Polens påtroppende president blir en viktig prøvestein for Polen. Det kommende samarbeidet – eller motarbeidet – mellom Nawrocki og Tusk vil definere Polens politiske retning i årene fremover. Om regjeringen klarer å opprettholde folkelig støtte, og samtidig unngå å havne i konstant politisk stillstand, gjenstår å se. Men én ting tror jeg er sikkert: optimismen som preget valgseieren i 2023 har fått et nytt alvor over seg.
