Internasjonalt samarbeid – sett fra fortauskanten i Jerevan
iEuropa i Armenia
Når jeg forteller andre om mitt internship og opphold i Armenia, får jeg ofte høre: “Men er Armenia trygt?”, “Er det ikke krig der?”, og “Hvorfor akkurat der?”. Slike spørsmål gjenspeiler ofte at Armenia er et land mange kjenner lite til – nettopp fordi det sjelden er i fokus i mediene. Og når det først nevnes, handler det ofte om spente militære situasjoner med Aserbajdsjan og om etnisk rensing av armenere i Artsakh (Nagorno-Karabakh). Men bak overskriftene ligger det et land med en dyp historie, en rik kultur og en befolkning som – til tross for utfordringer – jobber for utvikling og likestilling.
Det var nettopp dette jeg fikk oppleve under mitt internship i Armenia. I løpet av internshipet fikk jeg innsikt i hvordan internasjonalt samarbeid, særlig med EU, spiller en viktig rolle i nasjonsbyggingen, og hvordan den økonomiske støtten fra EU og andre vestlige land også gjør seg gjeldende på den politiske scenen.
Internasjonal støtte
Et godt eksempel på dette er EU4Business-programmet, som er en viktig bidragsyter til utviklingen av småbedrifter eid av tidligere beboere fra Artsakh og andre armenske entreprenører. Utvikling og velstand er to sentrale mål for EUs økonomiske støtte til Armenia, særlig med tanke på at rundt 29 prosent av befolkningen lever i fattigdom, og at nesten en tredjedel av disse bor på landsbygda. Blant de som lever i fattigdom, er kvinner og unge mennesker overrepresentert.
Men den økonomiske støtten fra EU til Armenia strekker seg enda lengre. Da jeg skulle kaste søpla, oppdaget jeg at selv søppelcontainerne var merket med EU-logoen – et lite, men symbolsk eksempel på hvordan EUs tilstedeværelse er synlig i hverdagen. Gjennom EU4Environment-programmet har Armenia tatt viktige skritt mot et mer moderne avfallshåndteringssystem. I lang tid har søppelfyllinger vært den dominerende løsningen på avfallsproblemer i landet, ofte uten tilstrekkelig miljøkontroll. EUs støtte har dermed bidratt til å modernisere dette systemet. Dette er ikke bare viktig for bærekraft og folkehelse, men også for å bringe Armenia nærmere europeiske miljøstandarder.
Støtten favner også områder som kollektivtransport. I Jerevan er mange av bussene i dag lavutslippskjøretøy som er finansiert gjennom støtte fra EU – i samarbeid med blant annet Norge. Norge, som er verdensledende når det gjelder bistand og gir 1,01 % av sin BNI til utviklingshjelp, har gitt enda større summer til Armenia. Etter Aserbajdsjans angrep på Artsakh høsten 2023, bidro Norge med totalt 20 millioner kroner i humanitær støtte til flyktninger fra regionen.
Politisk utvikling
Selv om den økonomiske støtten fra EU og andre vestlige land har påvirket Armenia positivt, har det i tillegg hatt en innflytelse på politikken i landet. Etter revolusjonen i 2018, har landet siktet mot et tettere samarbeid med vesten. Dette skiftet ble intensivert etter den etniske renskingen i Artsakh, hvor den nåværende statsminister, Nikol Pashinyan, uttalte at det var en strategisk feil av Armenia å utelukkende stole på Russland for å garantere sin sikkerhet. I tillegg opplevde mange armenere en mangel på handling og humanitær bistand fra russisk side, samt en opplevd favorisering av Aserbajdsjan i forhandlingene. Dette ble tolket av mange armenere som en nedprioritering av deres egen sikkerhet og velferd.
Den internasjonale støtten til Armenia fra vestlige land sender en klar beskjed: Vi bryr oss – og dette blir lagt merke til, både blant folk og i politikken. Den 5. mars 2024 uttalte statsminister Nikol Pashinyan at Armenia bør starte prosessen med å søke EU-medlemskap. Denne prosessen er fortsatt i utvikling, og flere viktige skritt er allerede tatt - blant annet vedtok Armenias nasjonalforsamling den 26. mars 2025 å formelt søke EU-medlemskap, som en del av landets tilnærming til europeiske standarder og verdier.
Nylig uttalte også utenriksminister Ararat Mirzoyan, i et møte med EU-ambassadører til Øst-Europa og Sentral-Asia, at den armenske regjeringen nå er i stand til å utøve større grad av uavhengighet i grensekontroll og vurdere alternative løsninger for å sikre landets energiforsyning. Dette er særlig viktig ettersom Armenia fremdeles er sterkt avhengig av russisk gass, olje og uran i sin strømproduksjon.
Dolma til meg og deg
Da jeg reiste til Armenia for et internship, visste jeg lite om hva som ventet meg. Landet var for mange et fjernt sted preget av konflikt, men det jeg møtte var noe helt annet - et land fullt av initiativ, varme mennesker og håp for fremtiden. Jerevan er en by der liberale idéer blomstrer, og hvor maten er så god at man like gjerne kan bestille to hovedretter med én gang. Armenia har også mye å by på utenfor hovedstaden, med eldgamle klostre, imponerende fjellandskap og naturskatter som stadig overrasker.
For en nordmann med dyp respekt for “personal space”, er barmhjertigheten og gjestfriheten til armenerne nesten ikke til å tro. Det føles nesten som om de prøver å selge deg noe. Men det gjør de ikke. Det er bare slik de er.
Mitt opphold viste at samarbeid mellom land ikke bare handler om avtaler og støtteordninger, men om å bygge tillit og nye fremtidsutsikter på bakkenivå. Så ja, søppelcontainere og busser sponset av EU og vestlige land har større betydning enn man kanskje skulle tro.
