Kan Serbia velte Montenegros EU-drøm?
Foto: Andreas Haug Nygård
Foto: Andreas Haug Nygård
Mens Montenegro spurter mot målstreken for et historisk EU-medlemskap, surner forholdet til storebror Serbia. I kulissene på Vest-Balkan foregår det en dyp geopolitisk drakamp om hvem som skal eie regionens fremtid. Da et charterfly fra Air Serbia landet i kystbyen Tivat sommeren 2026, markerte det starten på en diplomatisk thriller som illustrerer de dype spenningene på Vest-Balkan. Om bord var 87 menn utstyrt med avansert kommunikasjonsutstyr og bannere tilhørende det serbiske regjeringspartiet. Ifølge rapporter fra nyhetsbyrået Reuters stanset montenegrinsk politi gruppen på flyplassen og utviste dem med en gang, og sa at det handlet om rikets sikkerhet. Bare dager senere ankom EU[1]kommisjonens president Ursula von der Leyen til samme region for å bekrefte at Montenegros EU[1]medlemskap nå er innen rekkevidde. Kontrasten kunne knapt vært større. Montenegro har posisjonert seg som den absolutte frontløperen i EU-utvidelsen. Etter at EU nylig godkjente opprettelsen av en arbeidsgruppe for å utforme landets tiltredelsestraktat, er det offisielle målet fullt EU-medlemskap innen 2028. Men samtidig jo nærmere Podgorica kommer Brussel, desto mer aggressiv blir oppførselen fra Beograd. Balkan-eksperter advarer i en fersk analyse fra Euronews om at et autoritært Serbia aktivt forsøker å opptre som en «spoiler» for nabolandets EU integrasjon.
Geopolitisk skilsmisse?
Forholdet mellom de to tidligere unionspartnerne har gradvis forvitret siden Montenegro stemte for uavhengighet i 2006. Likevel er det dagens sikkerhetspolitiske virkelighet som for alvor har murt igjen døren mellom landene. Siden uavhengigheten har Montenegro konsekvent valgt en vestvendt kurs: NATO-medlemskap i 2017, full tilpasning til EUs sanksjoner mot Russland, og en offisiell anerkjennelse av Kosovo. Serbia, under president Aleksandar Vučić, har valgt den stikk motsatte vei. Beograd fører en uforutsigbar balansegang der de pleier tette politiske og økonomiske bånd til Moskva og Beijing, samtidig som landets egne EU-forhandlinger har havarert fullstendig.Denne asymmetrien skaper dyp uro i Beograd. Politiske analytikere sitert av European Western Balkans peker på at hvis lille Montenegro lykkes med å tre inn i det europeiske fellesskapet, vil det være et massivt nederlag for Vučićs politiske føring om at det ikke finnes et reelt alternativ til hans nasjonalistiske balansepolitikk.
"Hybridkrig" og grensefeider
Foto: Andreas Haug Nygård
Spenningene har i 2026 nådd et nivå der ordet «hybridkrig» brukes åpent. Som dokumentert av medieplattformen EUalive, gikk president Vučić ut på serbisk TV og anklaget Montenegro for å bruke sine medier til å destabilisere Serbia under interne serbiske demonstrasjoner. Podgorica avviste anklagene kontant som grunnløs propaganda. Gnisningene ble ytterligere synlige da Montenegro i mai 2026 markerte 20-årsjubileet for folkeavstemningen som ledet mot uavhengigheten. Ifølge European Western Balkans nektet Vučić å delta på markeringene, og uttalte bryskt at Montenegro feiret «løsrivelse fra Serbia». Svaret fra Serbia etter Tivat-flyhendelsen kom raskt: Serbiske sikkerhetsmyndigheter innførte en periode med vilkårlig tilbakeholdelse og timelange avhør av montenegrinske borgere og politikere ved den serbiske grensen.
Kampen om den montenegrinske sjelen
Det som gjør Montenegro så sårbart for serbisk innflytelse, er landets dype interne identitetskrise. Ifølge offisielle data fra den siste folketellingen, omtalt av Deutsche Welle, identifiserer rundt 33 prosent av Montenegros befolkning seg som etniske serbere. Den serbisk-ortodokse kirken (SPC), som har enorm kulturell og økonomisk makt i landet, fungerer i praksis ofte som et verktøy for Beograds regionale interesser. Etter at det langvarige regimet til Milo Đukanović falt i 2020, har pro-serbiske partier sittet i skjøre montenegrinske regjeringskoalisjoner. Dette skaper en konstant, lammende drakamp i Podgorica mellom partier som vil trykke gassen i bånn mot Brussel, og krefter som ønsker tettere bånd til Serbia.
En lakmustest for EUs vilje
For EU er situasjonen i Montenegro en lakmustest på om unionens utvidelsespolitikk i det hele tatt fungerer etter krigen i Ukraina. En rapport fra tenketanken Atlantic Council understreker at forankringen av Montenegro er kritisk for å tette et sikkerhetspolitisk vakuum på Vest-Balkan. Dersom EU klarer å få Montenegro inn innen 2028, vil det sende et sterkt signal til resten av regionen om at demokratiske reformer faktisk lønner seg. Hvis de derimot lar Serbia og pro-serbiske krefter lykkes med å spore av prosessen, risikerer EU å miste sin siste rest av geopolitiske troverdighet på Balkan. Tiden frem mot 2028 blir avgjørende. Montenegro har vist vilje til å reformere seg, men de må navigere i et nabolag der historiske komplekser og stormakts ambisjoner sitter dypt i veggene. Kampen om Montenegros fremtid handler ikke lenger bare om grensene på Balkan – den handler om hvor EUs ytre grense skal gå.
