Er Frankrike klare for OL i Paris 2024?

«Village Rugby» på Place de la Concorde. Foto: Elise Agdestein

iEuropa i Paris.

VM i Rugby – er Frankrike klare for OL i Paris 2024?

Visste du at Frankrike har arrangerte VM i rugby i år? Det gjorde ikke jeg før jeg plutselig fra rommet mitt kunne høre allsang fra gaten av den kjente franske nasjonalsangen, Le Marseillaise. Jeg har la også merke til de utallige postere rundt om i Paris med bilde av rugbyspillere, og at byen enkelte dager var fylt av menn med blant annet blå, grønne eller svarte rugbydrakter. Og når det franske laget spilte en kamp, da hadde nesten hver bar i Paris en tv-skjerm skrudd på for å vise kampen.

I hjertet av Paris sentrum, på Place de la Concorde, var det satt opp et stort telt-område kalt «rugby-village». Her var det store skjermer, en liten versjon av en rugbybane, en direktesendt radiostasjon og en fransk brasserie. I løpet av åpningskvelden for VM, var 50 000 mennesker innom denne landsbyen, skriver France24.

Denne dagen befant jeg meg tilfeldigvis på et t-bane stopp med den banen som går til Stade de France, Frankrikes nasjonalstadion, og jeg ble vitne til et menneskehav av menn med rugby-skjorter og som sang høylytt. Alt dette ga flashback til desember 2022 da fotball-VM ble arrangert i Qatar og Frankrikes nasjonallag klarte å spille seg helt opp til finalen mot Argentina. Da deltok jeg i jubel sammen med franskmennene, enten det ble scoret et mål eller synge på t-banen «allez les bleus».

Denne gangen har det føltes annerledes. I likhet med sikkert mange andre nordmenn, er rugby for meg et helt ukjent fenomen. Mitt eneste inntrykk er at det er komplisert, brutalt og maskulint. Selv har jeg faktisk bodd ett år i New Zealand og burde derfor ha et bedre forhold til dette spillet, men der var det kun guttene som spilte rugby mens jentene spilte netball. Jeg kom derfor ikke helt inn i spillet, og ble heller mer fasinert av rugby-lagenes fremføring av Te Haka.

Nå, 6 år senere i Paris, har jeg opplevd et kultursjokk og utenforskaps når det gjelder franskmenns forhold til rugby. For hver gang det franske laget spiller en kamp, så kan jeg høre stor jubel og avslutningsvis Marseillaisen fra gaten, og det har fått meg til å føle meg utenfor. Dette har jeg egentlig syntes vært merkelig og irrasjonelt, for jeg har jo ikke noen grunn til å verken heie på Frankrike eller like rugby. Men hver gang det spilles en kamp, så føler jeg på dette utenforskapet. Nå mens jeg har bodd her i Paris i disse uker, så skulle jeg ønske jeg hadde mer kjennskap til denne sporten, slik at jeg også kunne fulgt med og heiet fram et lag. Jeg skulle så gjerne også tatt del i denne seiersrusen og den gode følelsen når laget eller landet ditt kjemper seg fremover og vinner til slutt. Nå ble jeg bare stående på siden som en nysgjerrig observatør uten noen form for forståelse for spillet eller hvorfor denne sporten er så stor her.

Samtidig er VM i Rugby mer enn dette. I år spiltes VM fra 8.september til 28 oktober, med 20 deltagende land, og 48 kamper som sendes av 42 utenlandske TV-kanaler. 600 000 utenlandske supportere dro til Frankrike for å følge arrangementet og se på kampene. 

Den franske banken «Societe Generale» viser sin støtte til det franske rugby-laget

Foto: Elise Agdestein

Mange franske journalister har pekt på at dette mesterskapet var en slags generalprøve før Paris er vertskap for OL neste sommer. Et arrangement som allerede har blitt kontroversielt og skapt misnøye blant flere franskmenn. Mange føler at lekene blir arrangert på bekostning av lokalbefolkningen, blant annet fordi billettene til de ulike konkurransene er for dyre til at folk flest har råd til dem, store deler av Paris sentrum blir stengt av under åpningsseremonien, og mange studenter får ikke bo i studentboligene sine under lekene fordi arrangørene trenger boligene til utøvere og dem som skal jobbe frivillig.

Ofte er omdømme og nasjonal merkevarebygging en stor motivasjon for at et land ønsker å arrangere internasjonale sportsarrangementer. Så langt i år har imidlertid Frankrikes internasjonale omdømme vært preget av voldelige streiker og protester mot pensjonsreformen, etterfulgt av enda mer voldelige protester mot politivold. De mange statskuppene i de tidligere franske kolonistatene i Vest-Afrika har også bidratt til å svekke omdømmet av den franske stat og diplomati.

Intern uro og misnøye med den politiske ledelsen ble tydelig allerede i talen til åpnings-kampen mellom Frankrike og New Zealand da President Emmanuel Macron ble møtt av plystring og buing av et fullpakket Stade de France. I lys av den økende misnøyen mot presidenten, er det ikke usannsynlig at Frankrike kan oppleve noe lignende eller andre uroligheter under OL. Selv har jeg hørt fra en fransk venninne at flere ønsker sabotere lekene ved å melde seg til å være frivillig for å så ikke møte opp.

I tillegg er det mange som husker Champions League-finalen mellom Liverpool og Real Madrid i mai 2022, da fransk politi endte opp med å bruke tåregass og pepperspray mot Liverpool-fansen som følge av flere årsaker, blant annet falske billetter og togstreik. Etter kampen ble supportere fra begge lag overfalt og ranet da de forsøkte å forlate stadion. Ian Byrne, medlem av det britiske parlamentet, beskrev det som en av de verste opplevelsene i sitt liv på grunn av den «forferdelige sikkerheten og organiseringen som satte liv i fare», skriver France24.

Mye tyder imidlertid på at Franske myndigheter har lært av sine feil, og gjør alt de kan for å forhindre forstyrrelser og gjennomføre en vellykket organisering av OL i 2024. Så langt har det gått bra med rugby-mesterskapet, til tross for plystring og buing mot Presidenten og trusler om streik fra tog-konduktører. Franske myndigheter er nok fremdeles litt nervøse. Det er mye som kan skje i en så stor by som Paris, noe de siste ukers veggedyr-invasjon og terror-trussel godt illustrerer.

Etter nesten 2 måneder med rugby-mania i Paris, står jeg igjen delvis glad for at det er over, men også spørrende om hvorfor denne sporten er så utbredt her i Frankrike og ikke Norge. Rugby en lang vei å gå når det gjelder internasjonalisering og det at svært få kvinner driver med denne idretten. Dette med meg selv som eksempel.

Den 23 meter høye obelisken på Place de Concorde, var en gave fra visekongen av Egypt til den franske kongen Louis-Phillippe i 1836. Den er 3300 år gammel, og er nå inkludert i rugby landsbyen.

Foto: Elise Agdestein