Wiens caféer og det langsomme liv
iEuropa i Østerrike
Bak vinduet suser vinden som en sint hund, det er bikkjekaldt og stormen har offisielt ankommet Wien. Vinduet er kledd i broderte blondegardiner, og til og med glasset har gåtefulle mønstre inngravert. På dager som dette føles det ekstra behagelig bli sittende i timesvis på en gammel wienercafé. På Café Smolinka føles det som jeg er i en gammel detektivfilm. Veggene består av lyse teak-paneler og vakre speil med gylne vegglamper. Sofasetene ligner oldemors gamle blomstertekstiler og rommet summer av rolige, delikate stemmer, mens lakksko trasker omkring. Det føles intimt og åpent, og jeg sitter her gjerne noen timer til.
Foto: Anna Steinmoen
Skolen er i ferd med å begynne, og jeg spår et semester med timelange arbeidsøkter på Wiens mange caféer. I mellomtiden har jeg rukket å bli kjent med byens lokale kjøkken, og det brede utvalget av spennende drikke. Etter min personlige mening, er dette en soleklar verdenstopp. Siden middelalderen har den østerrikske kulturen ivaretatt den store kjærligheten for øl, og det er umulig å finne en dårlig variant. Det er heller ingen mangel på god vin i byen, og jeg har selv besøkt vingårdene som henger over distriktene. I sensommer-sesongen, som strekker seg langt ut i oktober, er det en folkekjær aktivitet å vandre i slake marker, og drikke fersk vin på toppen. Om høsten kan du på tradisjonelle, østerrikske vinkroer drikke ‘sturm’, en fermentert, ferskpresset druejuice, eller ung vin, som jeg selv kaller det. Det er dog noe som alltid er i sesong: kaffe. Folket nyter sin ‘melange’ på nesten alle hjørner i byen, til alle tider av døgnet. Man blir alltid møtt med et lurt smil, og det er tydelig at eierne bærer caféen sin med stolthet. Kaffen kommer sjelden alene, og blir som regel servert på et sølvfat med sukkerkrukke, teskje og et glass med vann, rett fra kildene i alpene.
Ifølge østerrisk folketro kan kaffekulturen spores tilbake til 1683. Samtidig som soldater fra den polsk-habsburgske hæren befridde Wien fra den andre tyrkiske blokaden, skal de ha funnet en rekke sekker med merkelige bønner i, som de først trodde var verdiløst kamelfõr. En ung, polsk offiser hadde sittet flere år i tyrkisk fangenskap, og var derfor meget kjent med hva disse bønnene egentlig var. Han lurte den polske kongen til å gi ham de ‘verdiløse’ kaffebønnene, og åpnet deretter Wiens første «kaffehus».
På en mer realistisk note, har det i ettertid blitt bevist at det var to armenske businessmenn som åpnet det første kaffehuset, og året var 1685. Kaffe ble introdusert til folket med melk og sukker, og den varme mottagelsen gjorde at kaffehusene i Wien åpnet på løpende bånd. Wien er en høyt elsket by av en rekke historiske skikkelser, som alle tok del i den voksende kaffehuskulturen. Beethoven komponerte mye av sin musikk på luksuriøse kaffehus som Café Central og Café Demel, og Mozart skal angivelig ha holdt flere konserter der. Professorer møttes for å delta i akademiske diskusjoner, og kunstnere som Gustav Klimt tilbrakte mye av sin tid i kaffehus for å enten samle inspirasjon, eller koble av. Da Stalin ble sendt til Wien av Lenin for å lære mer om marxisme, satt han blant annet på cafeér med Trotsky. Teoriene til Sigmund Freud, psykoanalysens far, har vokst opp i den rolige og akademiske atmosfæren kaffehusene tilbød, og ideér kunne utveksles fritt. Kaffehusene ble en viktig arena for den kulturelle blomstringen i Wien, og et diskusjonsrom for journalister, politikere, skribenter og filosofer. Hele folket fikk delta i kaffehuskulturen; alt fra overklassen til arbeiderklassen, fascister til sosialister og rike businessmenn til fattige fabrikkarbeidere.
Tilbake til nåtiden; etter en god posjon kaffehusbesøk, merker jeg hvordan byens cafékultur skiller seg fra den kjente, norske. Det ligger detaljer i alt; fra hvordan kaffen blir servert, til caféarbeidernes oppførsel, musikkens tempo og kaffeutvalget, som er av en maksimalistisk drøm. For ikke å snakke om søtsakene, som troner bak diskene i etasjer. Kaffehusene er ikke bare for én anledning, men alle stunder. Det hviler en prestisje over dem. Uniformene er staselige, med enten hvite skjorter og gullmansjetter, eller en gammel bestefar i strikk. Servicen er utenom det vanlige, der servitøren vil la deg sitte uforstyrret i timesvis, uten hastverk, og i eget selskap. Om det skulle være en kaffe til? Det vet gjesten best selv. Dette høres kanskje ikke ut som en vanlig caféopplevelse i Norge, men det er likevel noe gjenkjennelig ved det. Som nordmann er jeg ikke fremmed for den reserverte væremåten og respekten for personlig rom. Å bli ignorert i noen timer, mens jeg kan lese, drikke, undre og være, er slett ikke så verst.
Hvorfor står cafékulturen så sterkt i dagens Wien, i motsetning til Norge? Tilværelsen i byen og den generelle, østerrikske livsfilosofi speiler dette veldig godt. I tre sammenhengende år har Wien blitt kåret til verdens mest levelige by, ikke bare på grunn av god infrastruktur, høy sikkerhet og smidig kollektiv transport — men også den behagelige balansen mellom fritid og jobb. I motsetning til byer som Beijing og New York City, hvor ‘hustle’-kulturen truer hverdagsbalansen, sikrer de korte arbeidsdagene i Wien overskudd til å leve et rikt liv etter endt arbeidsdag. I Norge tar man seg gjerne en kaffe i farten, eller møter venner for et raskt cafébesøk. I Wien, derimot, setter man seg heller ned alene, mens venner og familie kommer og går gjennom dagen, alt ettersom hva som passer en best. Tempoet er rolig, og man tar all tiden man trenger. Caféene i Norge er mer funksjonelle, med sitt skandinaviske, simplistiske preg over seg. Røttene til Norges caféekultur gror ikke like dypt, og utvikler seg heller i tråd med moderne behov, resulterende i flere, store kaffekjeder og effektive løsninger. I kontrast har Wien klart å opprettholde sin selvstendige kaffehus-kultur ved å opptre som mer enn en café, og heller en utvidet stue til folket.
Kaffekulturen i Wien er merkbar, vanskelig å unngå, og en glede å være en del av. Så eminent, samtidig så ydmyk. En søt opplevelse, med historiske lag i veggene. En flukt fra virkeligheten, og et møte med verden. Kom inn, vær deg selv og husk — aldri bestill en vanlig kopp kaffe. Da er du på tynn is.
