Turisme i Portugal: Portugal for portugisere?

I Portugal, som i mange andre land, hat turisme blitt en større og viktigere del av økonomien de siste tiårene. Hva skjer med et land når det skal selge seg selv?

iEuropa i Porto:

Det nærmer seg sommer – høysesong for turistnæringen i mange europeiske land. Turistene kommer til Portugal fra hele verden, men spesielt spanjoler, franskmenn, tyskere og briter legger ferien sin til dette landet på vestspissen av Europa. De tråkker rundt i de kuperte brosteinslagte gatene i Lisboa og Porto, surfer i Algarve og smaker på tradisjonelle retter i de små adegaene og tasquinhaene. På hvert gatehjørne kan man kjøpe «I love Portugal»-t-skjorter og kjøleskapsmagneter med Barcelos-hanen, eller hoppe på en sightseeingbuss som tar rundturen mellom byens severdigheter. 

Det er penger i turisme, og det er tydelig at byer og bedriftseiere har sett lønnsomheten i å rette seg mot de pengesterke besøkende.

I Portugal er turisme en betydningsfull og raskt voksende næring: den utgjør rundt en femtedel av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter over 300.000 portugisere. Turister er dog en betydningsfull faktor i aktiviteten også i mange andre deler av servicesektoren; dersom man regner med relaterte næringer, er det trolig millioner av innbyggere som er enten direkte eller indirekte avhengig av turistene for inntekt. 

“De tomme butikklokalene med gråpapir over vinduene er som bevis på turismens betydning for det portugisiske næringslivet.”

«I love Portugal»: Suvenirer som dette får du kjøpt på hvert gatehjørne. 

Foto: Lina A. Grøtting

I en verden med økende globalisering, der reising har blitt en vanligere del av manges liv, kan turismen betegnes som en sentral drivkraft bak den økonomiske veksten i Portugal de siste to-tre tiårene. Når en femtedel av økonomien er involvert i turismen og den utgjør inntektskilden til hundretusenvis av arbeidstakere, kan en trygt si at Portugal er et land som er avhengig av turismen. Sektoren anses som en av de viktigste næringene også for landets økonomiske framtid, og med en årlig vekst på over ti prosent det siste tiåret, vil Portugals avhengighet trolig øke de kommende årene. 

Hvor viktig turismen har blitt for Portugals økonomi ble spesielt tydelig da koronapandemiens reiserestriksjoner brått stoppet tilstrømmingen av både utenlandske og portugisiske turister. Tilbakeslaget i turistnæringen i 2020, estimert til et tap på 16 milliarder euro, sto for 75 prosent av de økonomiske tapene relatert til covid-19. 

Det var mange bedrifter som ikke klarte seg gjennom nedstengingene. Når jeg går gjennom gatene i Porto i dag, et drøyt år etter at restriksjonene lettet og landegrensene igjen ble åpnet for fullt, ser jeg fortsatt spor etter det pandemitriggede økonomiske tilbakefallet, som gjorde at mange bedrifter mistet sitt kundegrunnlag over natten. De tomme butikklokalene med gråpapir over vinduene er som bevis på turismens betydning for det portugisiske næringslivet. 

Hva skjer når en større del av økonomien retter seg mot turisme? En konsekvens kan være at turistvirksomhet tar over for annen næringsvirksomhet. Turismen genererer penger, og når en sektor i økonomien er relativt mer lønnsom enn en annen, skjer det en reallokering av ressurser og en utbytting av bedrifter – «money goes where the money flows» som det rimer godt på engelsk. 

Et resultat er at flere bydeler har blitt gentrifisert, noe som endrer bybildet. I mange områder er den lokale kafeen byttet ut med turistkontorer og andre nisjebedrifter som appellerer til utenlandske kunder. Når bedrifter retter seg mot utenlandske preferanser, kan resultatet bli en utvanning av kulturen og en utvisking av den lokale identiteten: Enkelte steder endres kanskje så mye at du får følelsen av at du kunne vært i en hvilken som helst annen by. Hvilke bedrifter holdt til i lokalene som i dag er trendy espressobarer eller turistsjapper med grell belysning og billig merch, kan jeg lure på. 

“For å tiltrekke og vinne turistenes kjøpekraft, må et land markedsføre og selge seg selv. Turistene kjøper en opplevelse – et lite stykke av landet de besøker.”

Mange bedrifter mistet sitt kundegrunnlag da landegrensene stengte under koronapandemien. Tomme butikklokaler som dette står igjen som bevis på hvor viktig turistene er for en stor del av portugisisk næringsvirksomhet.

Foto: Lina A. Grøtting

For et par måneder siden spiste jeg middag på en pop up-restaurant der jeg kom i snakk med eierne. De fortalte at de for et par år tilbake hadde hatt butikk- og restaurantlokaler i både Porto og Lisboa, men hadde mistet begge da bygningene der de leide lokalene ble solgt – «sikkert for å bygge et nytt hotell», sa eieren med et trist og oppgitt uttrykk. Nå organiserer de pop up-middager i helgene i lokalene til en annen café. 

Noen bedrifter finner løsninger som deling av lokaler, andre blir helt og holdent dyttet ut av virksomhet av turismen; i et økonomisk system som på mange måter fungerer etter Darwins survival of the fittest. Hvis denne trenden og utbyttingen av bedrifter fortsetter, kan Portugal ende opp i en situasjon der det kun er de bedriftene som appellerer til utenlandske konsumenters smak som overlever? 

Samtidig som gentrifiseringsprosessen kan resultere i at byene blir mindre «typisk portugisiske» og mer kosmopolitiske, kan turismen også trekke i retning av et ultraportugisisk bybilde. For å tiltrekke og vinne turistenes kjøpekraft, må et land markedsføre og selge seg selv. Turistene kjøper en opplevelse – et lite stykke av landet de besøker.

“Kanskje er det turismens paradoks, at selv om målet er å vise fram og selge landets autentiske kultur, endres kulturen i motsatt retning: til turistenes preferanser”

De som legger ferien til Portugal vil oppleve kulturen, smake på de lokale spesialitetene, høre fado, og se de «obligatoriske» severdighetene. Turistnæringen, som alle andre næringer, spiller på det som selger. Resultatet kan oppleves som inautentisk: når jeg går i turiststrøkene rundt hovedhandlegatene eller de største severdighetene, føler jeg ikke at jeg er en besøkende i et portugisisk Portugal. Det jeg istedenfor blir møtt med, er et «Portugal» som er konstruert for meg, som en overdreven parodi eller en filmkulisse. 

Selv om turistifiseringen hovedsakelig skjer på overflaten, i det som er synlig for oss besøkende, kan man spørre seg hvordan kulturen som helhet endrer seg når kultur blir et produkt til salgs. Kanskje er det turismens paradoks, at selv om målet er å vise fram og selge landets autentiske kultur, endres kulturen i motsatt retning: til turistenes preferanser.

Jeg legger for eksempel merke til at mange restauranter i sentrum, der turistene ofte samles, kun har engelske menyer og ofte serverer en merkelig kombinasjon av lokale retter som francesinha og retter som appellerer til den internasjonale tungen: pizza, pasta og hamburger. Det er tydelig at menyen er tilpasset for å treffe bredt for å tilfredsstille turistenes preferanser, og med priser som er beregnet for utenlandske lommebøker.

“Er det plass til portugisere i Portugal når landet skal gjeste over 27 millioner turister hvert år?”

Det er vinnere og tapere i enhver økonomisk situasjon. Et eksempel på en av taperne er, som diskutert, lokale bedrifter som ikke retter seg mot turisme. Flere argumenterer for at lokalbefolkningen som helhet kan pekes ut som tapere.

Hvis en ser til andre europeiske byer, som Barcelona og Praha, har misnøyen vært stor blant lokale, som opplever at byene deres blir tatt over av turister. Denne misnøyen illustrerer at turismen ikke kommer uten kostnad. Mange mener Portugal er på vei i samme retning. 

En bekymring som ofte kommer opp i diskusjoner rundt konsekvensene av turistifiseringen av økonomien, er effekten på boligmarkedet. Med inntoget av turistene, har Portugal sett en eksplosjon i antall hoteller, ferieboliger og korttidsleieboliger for besøkende. Siden velstående turister vanligvis har høyere betalingsevne enn portugisere, lønner det seg ofte for en utleier å leie ut til disse framfor lokalbefolkningen. Slik presses portugisere ut av leiemarkedet. 

Turistene kan også belaste lokalsamfunnet på andre måter. Ta Lagos, en liten by helt sør på Algarve-kysten, som eksempel. Til vanlig har byen rundt 30.000 innbyggere: på sommeren er innbyggertallet over 100 ganger så høyt. Dette kan utgjøre en enorm belastning på den økonomiske infrastrukturen. Er det plass til portugisere i Portugal når landet skal gjeste over 27 millioner turister hvert år? 

Er portugisisk kultur i ferd med å bli gentrifisert, eller turistifisert – eller begge?

Kanskje skjer disse to prosessene, som biprodukter av turismen, side om side, med det resultatet at byene deles opp i distinkte enklaver karakterisert av henholdsvis gentrifisering eller ultraturistifisering. Men hva blir lokalbefolkningens plass i disse byene? 

Foto: Lina Andrine Grøtting