Vi må snakke mer om EØS-midlene

Til tross for at EØS-midlene bidrar enormt til økt sosial- og økonomisk utjevning i Europa, snakkes de for lite om i Norge.

iEuropa Praha:

I Tsjekkia, mitt andre hjemland, er EØS-midlene stadig et tema. «Betalt av EØS-midlene» kan sees på plaketter ved eldre kirker, sponsorskilt på sykehusene og det er et gjentakende tema i media. Derimot blir EØS-midlene nesten aldri nevnt i den norske debatten. Jeg tør å påstå at mange nordmenn heller ikke har hørt om dem.

Selv om EØS-avtalen er kjent, så er ikke de påfølgende midlene like kjent. Jeg synes dette er rart, ettersom det er snakk om både store summer og et hyppig brukt verktøy for bilaterale relasjoner med europeiske naboland.

Nylig ble en lengre rapport om effekten av EØS-midlene lansert av Fafo som en del av Hurdalsplattformen, men det ser ut til at det kun er Dagens Næringsliv som omtalte den i media. Hvorfor får midlene så lite oppmerksomhet, selv etter at en så utfyllende rapport er lansert? Kanskje det er fordi at, som Fafo konkluderte, midlene i all hovedsak fungerer. De bidrar faktisk til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Europa, samt styrke Norges forhold til landene i Sentral- og Øst-Europa. Det hadde trolig blitt mer blest i media om konklusjonen var motsatt.

“Jeg tørr å påstå at EØS-midlene gagner Norge i retur”

Jeg skal ikke skrive langt om akkurat hva midlene er, hvordan de struktureres eller fordeles, men i løpet av de siste syv årene har EØS-midlene støttet en rekke prosjekter og initiativer som det er viktig å evaluere effekten av. Dette inkluderer suksessen.

EØS-midlene er synlige foran slottet i den tsjekkiske byen Kostelec nad Černými lesy

Foto: Eira Harvik-Wright

EØS-midlene gitt i perioden 2014-2021 har vært en betydningsfull kilde til økonomisk støtte og samarbeid mellom Norge, Island og Liechtenstein og de 15 mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. Samarbeidet har bidratt til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter, fremme demokrati og menneskerettigheter, styrke miljømessig bærekraft og klimatilpasning. Fafo-rapporten peker også på at midlene har hatt en spesielt positiv effekt på sosial inkludering og hjelp til sårbare grupper, som for eksempel minoriteter og kvinner.

Som praktikant på den norske ambassaden i Praha besøkte jeg hyppig EØS-prosjekter. Jeg fikk se effekten av finansiering gitt til fengsler, sykehus, sentre for rom-befolkningen, kulturminner, naturprosjekter og skoler. Grunnet midlene får med andre ord organisasjoner og personer rundt om i Europa finansiering til å realisere mangfoldige prosjekter. Mange er viktige for god demokratibygging og utjevning. Jeg tørr påstå at EØS-midlene gagner Norge i retur.

“EØS-midlene […] fremmer samarbeid, gjensidig forståelse, styrker økonomiske bånd og fremmer kulturell utveksling mellom giver- og mottakerlandene.”

Midlene har også en stor bilateral komponent som binder norske aktører sammen med partnere rundt om i Europas mange kriker og kroker. Dette gir muligheter for samarbeid mellom norske og europeiske organisasjoner og virksomheter, som bidrar til kunnskapsdeling, innovasjon og kompetanseutvikling. Samlet sett er EØS-tilskuddene derfor gode for bilaterale forbindelser fordi de fremmer samarbeid, gjensidig forståelse, styrker økonomiske bånd og fremmer kulturell utveksling mellom giver- og mottakerlandene. For, som en del av EØS-avtalen, har Norge forpliktet seg til å bidra økonomisk til utviklingen av flere europeiske land. Dette er en investering i stabilitet og utvikling for Europa.

Det er heller ikke å utelate at de bilaterale relasjonene bidrar til at Norge oppfattes som en ansvarlig og pålitelig partner. Den bilaterale komponenten kommer derfor som et positivt tillegg til utjevnet sosial og økonomisk forskjell, penger til forskning og innovasjon og fokus på grønne miljøprosjekter.

Jeg skal ikke påstå at det er utelukkende positive effekter. Støtten kan, som ved andre finansieringsprosjekt i utlandet, lede til korrupsjon. Dagbladet har vært dyktige i sitt arbeid med å belyse en større korrupsjonsskandale i Polen. Vi har også sett utfordringer knyttet til gjennomføringen av enkelte prosjekter grunnet manglende kapasitet og koordinering i mottakerlandene.

Likevel savner jeg at EØS-midlene nevnes i den norske debatten, spesielt i en positiv sammenheng. Mange av prosjektene er vellykkede, med positive ringvirkninger innenlands og utenlands. Ikke minst er de et viktig verktøy i den norske Europapolitikken.

Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright