Norskfinansiert kvinnekamp i det bulgarske Romamiljøet

EØS-midlene representerer en viktig inntektskilde for sivilsamfunnet i Bulgaria. I byen Kyustendil jobber frivillige med å bevisstgjøre kvinner i Romamiljøet om likestilling og integrere dem i samfunnet.

iEuropa i Kyustendil:

Jeg var akkurat på reise i Bulgaria – et land jeg kunne veldig lite om på forhånd. Trolig er det mest kjent som en feriedestinasjon for norske borgere, men Norge har også forpliktet seg til sosial og økonomisk utjevning i landet.

Få snakker om hvordan store pengesummer sendes nedover til Balkan-landet for, blant annet, styrkning av kvinner i sårbare grupper. EØS-midlene representerer derfor en viktig inntektskilde for sivilsamfunnet i Bulgaria.

Falleferdige bygg i den bulgarske byen Kyustendil.

Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright

Det tar om lag to timer i bil fra hovedstaden Sofia, til den lille bulgarske byen Kyustendil. Byen har rundt 50.000 innbyggere, samt en stor minoritet som tilhører Romabefolkningen. Folkegruppen er betydelig i Bulgaria og representerer, basert på mange mørketall, rundt 10 prosent av befolkningen. Det betyr derimot ikke at myndighetene har iverksatt nevneverdige tiltak for å lette på byrdene som daglig møter Romabefolkningen.

Ildsjelene i LARGO har med norske penger lagd brosjyrer med historier om banebrytende romkvinner – de som har tatt et oppgjør med tradisjonelle normer om tidlig giftemål, frafallsrate i skolen og segregerte liv.

I Kyustendil møtte jeg medlemmer fra organisasjonen “Liberal Alternative for Roma Civil Union Association” - LARGO. De er alle frivillige Roma som daglig arbeider for nabolagets rett til utdanning og likestilling.

Ani, en av organisasjonens sterke og unge stemmer, fortalte om jenter som giftes bort tidlig, om liten tilgang på informasjon og om fattigdom. Sammen med kollegaene har hun iverksatt en rekke prosjekter som møter samfunnets utfordringer. Ett av de pågående prosjektene er «I Have A Dream» - finansiert av norske EØS-penger.

De få gangene EØS-midlene nevnes i en norsk sammenheng er det ofte fordi Senterpartiet, med finansminister Vedum i spissen, gledelig forteller om massive bortkastede pengesummer.

Få nevner derimot hvordan små organisasjoner, akkurat som LARGO, er avhengig av slik finansiering for å skape sosial og samfunnsmessig endring. De, med flere, frykter hva et stopp i pengestrømmene betyr.

Det er imponerende og inspirerende å reise rundt for å besøke ulike EØS-prosjekter. Ildsjelene i LARGO har med norske penger lagd brosjyrer med historier om banebrytende romkvinner – de som har tatt et oppgjør med tradisjonelle normer om tidlig giftemål, frafallsrate i skolen og segregerte liv. Se brosjyren på bildet over til venstre.

Med de norske finansieringene har LARGO også fått muligheten til å opprette ulike kvinneklubber der Romakvinner kan diskutere og lære om selvutvikling og likestilling.

Ani, den 19 år gamle Romaktivisten, fortalte at målet er å «vise jenter her at de kan være mer enn kun gode koner og gode mødre». Brosjyrene har de spredd på sosiale medier og delt ut til skoler.

Kontoret til organisasjonen “LARGO”, som mottar støtte fra EØS-midlene.

Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright

Med de norske finansieringene har LARGO også fått muligheten til å opprette ulike kvinneklubber der Romakvinner kan diskutere og lære om selvutvikling og likestilling. Tilbudet når nå ut til seks ulike bulgarske byer – mye grunnet norske EØS-bidrag.

Snart skal de også arrangere en fotoutstilling der unge Romajenter får vise egne bilder av det de anser som samfunnsmessige utfordringer. Alle tiltakene er ment å bidra til selvrealisering og bevissthet rundt egne muligheter. 

Jeg ser store utfordringer for organisasjoner som LARGO om forhandlingene rundt neste EØS-middelperiode går tregt.

Om UD og EU bruker lang tid på å komme til enighet om hvordan neste finansieringsperiode vil se ut, vil mange sivilsamfunnsorganisasjoner oppleve lengre tidsrom uten avgjørende inntektskilder.

Dette kan få utslagsgivende konsekvenser for de frivillige i Kyustendil – som daglig arbeider for å integrere Roma i hverdags-Bulgaria.


Foto: Eira Cornelia Harvik-Wright

Eira Cornelia Harvik-Wright

-

Eira har tatt sin mastergrad i Praha, der hun dedikerte sin masteroppgave til EØS-midlene. Hun har også jobbet som praktikant ved Norges ambassade i Praha.

Nå jobber hun som kommunikasjonsrådgiver i Helsingforskomitéen og fra høsten 2023 i Brussel på EFTA-hovedkontoret, i forbindelse med Junior Professionals Programme.

Eira skriver hovedsakelig om EØS og tsjekkisk politikk.

Forrige
Forrige

Jakta på Europa

Neste
Neste

Flukten fra hønsegården: urbanisering i Portugal