Uenighet om statsbudsjettet fører til økonomisk stillstand
iEuropa i Frankrike
Den siste tiden har fransk politikk mildt sagt vært uforutsigbar. President Emmanuel Macron har gjentatte ganger prøvd å danne en regjering som kan få flertall i parlamentet for statsbudsjettet sitt, uten hell. En begynner nå å se hvilke konsekvenser dette har, utover den politiske uroen i seg selv. Ifølge den franske avisen LeMonde, preges den franske og europeiske økonomien av hva som foregår i det franske politiske landskapet.
Foto: Idunn Takvam
I skrivende stund, har den norske regjeringen nylig lagt frem sitt forslag til statsbudsjett, og kritikken hagler fra flere kanter. Det er ikke et nytt fenomen at mediebildet preges av misnøye rundt statsbudsjettet, da dette foregår hvert år. Like fullt ser det ut til at kritikken trer noe sterkere frem i år, da den i stor grad omhandler den nye regjerings løfter under årets valgkamp. Sannsynligvis vil ikke disse uenighetene om statsbudsjettet bli like problematiske som i Frankrike, heldigvis. Likevel, er det verdt å orientere seg rundt hvordan slike politiske problemstillinger faktisk påvirker økonomien i et land som samarbeider tett med både Norge og EU. Kanskje dette er et fenomen som brer seg i stadig flere europeiske land?
Den politiske ustabiliteten vi er vitne til i dag oppsto under oppløsningen av den franske nasjonalforsamlingen i juni 2024. Det samme gjelder endringene som begynner å komme til syne i økonomien. Den økonomiske nedgangen skyldes først og fremst økt tilbakeholdenhet og forsiktighet blant husholdninger og bedrifter. I frykt for skatteøkninger eller kutt i offentlige støtteordninger nøler forbrukerne med å bruke penger. I tillegg ser en tendens til at bedrifter utsetter sine investeringer.
Analyser brukt i Le Monde peker på at den politiske ustabiliteten i Frankrike de siste månedene bidratt til nærmest stillstand i økonomien. Usikkerheten rundt statsbudsjettet og de stadige regjeringsskiftene har svekket både forbrukernes og bedriftenes tillit, og sentralbanken anslår at landet allerede har tapt rundt 0,2 prosentpoeng i vekst. Samtidig viser utviklingen hvordan politisk uro i ett av EUs største medlemsland raskt får ringvirkninger for Europa, både økonomisk og når det kommer til tillitt.
Som en av EUs største økonomier spiller Frankrike en sentral rolle i å holde den europeiske veksten oppe. Samtidig betyr det også at konsekvensene av en økonomisk stillstand strekker seg utenfor landets grenser. Når usikkerheten øker i Paris, svekkes også tilliten i resten av Europa, både i markedene og blant beslutningstakere. Ifølge Le Monde omtales Frankrike nå som «bakerst i toget» i stedet for «EUs lokomotiv», et bilde som illustrerer hvordan nasjonal politisk uro raskt kan bremse den kollektive europeiske økonomien.
Politikk og økonomi henger tett sammen. I Frankrikes tilfelle har dette nærmest blitt som en ond sirkel; uenighet om hvordan statens midler skal fordeles, danner et negativt mønster i landets økonomi. Om dette er dramatiske endringer i et større perspektiv er gjerne litt tidlig å konkludere med, men problematikken dekkes av store franske medier, som tyder på at det er en økende bekymring i landet.

