Hva er greia med Sveits, egentlig?

Fra fjellet Le Grammont i kantonen Valais. Foto: Sine Schei

iEuropa i Geneve

Jeg har bodd og studert i Sveits siden sommeren 2022. Før dette har jeg også bodd i Nederland og Bosnia-Herzegovina, og har således fått et bredt innsyn i et mangfoldig knippe europeiske land. Sveits forblir allikevel på mange måter et unikum, og det har virkelig vært et spennende land å forsøke og integrere seg i.

Det siste året har norske medier jevnlig vært preget av artikler om nordmenn som har valgt å flytte til Sveits. Den store majoriteten av disse har enten direkte eller indirekte begrunnet flyttingen med ulempene norske skatteregler har påført deres næringsvirksomhet. Med fokus på forholdene for næringsvirksomhet og oppblomstring av norske coworking-spaces har bildet som har blitt tegnet av Sveits i norske medier vært ensformig.

Med sine godt over åtte millioner innbyggere forbigår Sveits Norge hva gjelder folketall, selv om vi arealmessig overgår dem nesten med ti-gangeren. Selv på såpass lite plass, finner man et imponerende mangfold blant sveitserne. De har hele fire offisielle språk - tysk, fransk, italiensk, og retoromansk.

Blant de 26 kantonene Sveits er oppdelt i, er det i hovedsak bare ett hvor retoromansk er utbredt, nemlig Graubünden. Det er også bare ett kanton hvor Italiensk dominerer - Ticino. Ellers er fire av kantonene franskspråklige, og det er tre hvor både fransk og tysk brukes. Ellers dominerer tysk, som også er rundt 60% av befolkningen sitt morsmål.

For oss innflyttere i Sveits er det dermed mer enn nok språklig mangfold å boltre seg i. Med lokale dialekter er det heller ikke gitt at en kommer seg så fryktelig langt bare med tysken fra ungdomsskolen. Selv om Sveits generelt, og kanskje spesielt Genève hvor jeg bor, er et sted med mange internasjonale tilflyttere, er min opplevelse at det meste av byråkrati foregår på fransk, og at en gjerne må ha litt flaks om for å finne tilfredsstillende oversettelser til Engelsk. Det meste av byråkratiet foregår fremdeles på papir, noe som også var et lite kultursjokk for meg som er vant til at det meste kan løses digitalt med Bank-ID.

Fra sentrum av Genève, med fontenen Jet d’Eau.

Foto: Sine Schei

Sveits sitt språklige mangfold er bare ett eksempel på de mange særegne måtene dette landet er organisert på. Om du synes fire offisielle språk var mye, så vil du kanskje også stusse på at Sveits, istedenfor å velge ett statsoverhode, rullerer på rollen som statsoverhode mellom alle de syv medlemmene av forbundsrådet. Forbundsrådet velges av det sveitsiske parlamentet, og er Sveits sin regjering.

Rullerende statsoverhode er ikke det eneste som er litt unikt med det sveitsiske politiske systemet. Sveits organiserer nemlig mye av sitt politiske virke rundt en modell for direkte demokrati. Dette innebærer at politiske saker jevnlig avgjøres via folkeavstemninger, heller enn av valgte politikere som er tilfellet i Norge. Saker som tillegg til grunnloven og medlemskap i internasjonale organisasjoner må alltid vedtas ved folkeavstemning. Alle andre former for saker kan også tas opp til folkeavstemning på nasjonalt nivå dersom nok underskrifter samles inn. Slik kan også minoriteter ha en mulighet til å løfte sakene sine for et nasjonalt publikum.

På grunn av Sveits sin styringsmodell, er det stor forskjell på hvordan forskjellige kantoner og kommuner utøver den direkte demokratimodellen. Kantonen Glarus halvkantonen Appenzell Innerrhoden er de eneste som fremdeles utøver direkte demokrati med folkeansamlinger - på tysk “Landsgemeinde” - hvor alle stemmeberettigede fysisk kan møte opp og stemme med for eksempel håndsopprekning. Samtidig er det ikke bare-bare for en utenlandsk student å engasjere seg i sveitsisk politikk. Kun et fåtall av sveitsiske kantoner lar dem som ikke har statsborgerskap stemme, og ingen uten sveitsisk statsborgerskap kan stemme på føderalt nivå.

Sveits er med andre ord et mangfoldig og spennende land, selv om det i utstrekning er mye mindre enn Norge. Med sin plassering sentralt i Europa er man dessuten tett på flere andre kulturer, også. For meg som bor i Genève føles det like naturlig å sette meg på sykkelen et par kilometer og krysse grensa til Frankrike, som det gjør å ta toget til de tysktalende storbyene lenger øst i landet. Den geografiske nærheten til Frankrike gjør selvsagt også noe med kulturen, og når jeg snakker med norske venner som bor i Zürich innser jeg at vi etter hvert har dannet oss svært forskjellige bilder av hva en typisk sveitser er.

I tillegg til disse kulturelle og politiske finurlighetene, kunne jeg selvsagt også skrevet flere sider om alt Sveits har å by på når det kommer til vakker natur, vin, og mat. Jeg håper uansett at denne artikkelen har gitt et innblikk i noen av de mest interessante sidene ved å være norsk student i Sveits.