Det svenske boligmarkedet

Kommunale boliger i Gøteborg. Foto: Amanda Louise Håland

iEuropa i Sverige.

Det svenske boligmarkedet: På godt og vondt

En stor del av å flytte til et annet land er at man må sondere et nytt boligmarked. Da jeg først flyttet til Sverige i 2019 innså jeg at det var mye som ikke stemte overens med det jeg var vandt til i Norge. Det var stadig snakk om boligkøer og førstehåndskontrakter. Jeg har derfor forsøkt å forstå både fordelene og ulempene med nabolandets boligsituasjon, med spesielt fokus på unge voksne.

For dere som heller ikke er kjent med begrepet boligkø, betyr det helt enkelt at man kan betale en årsavgift på et par hundre kroner for å stå i en kommunal kø som gir deg tilgang til å søke på kommunale boliger. Hver by/region har sin egen kø, som for eksempel Stockholm, Gøteborg og Uppsala. En av de største fordelene er at disse kommunale boligene er relativt billige og om man først får en førstehåndskontrakt (der du er den primære utleieren) gjelder den som regel helt til du selv velger å si opp den.

Ulempen er at det er stor konkurranse om disse boligene og den gjennomsnittlige ventetiden for å få en bolig i Stockholm var 9 år i 2022. Siden hver by har sin egen kø krever dette også en del planlegging. Visse står bare i kø i hjembyen, andre i de 3-4 største byene og noen ikke i det hele tatt. For hvor mange unge vet hvor de bor om 9 år? Som tilflyttende 21-åring havnet jeg selvfølgelig også lang bak i køen sammenlignet med mine medstudenter som hadde stått der så lenge de har kunnet, vanligvis fra 16 eller 18 år.

“Stopp husleieøkningen”. Fra kontoret til Hyresgästföreningen.

Foto: Amanda Louise Bolann Håland

Hva med resten?

Alle kan ikke bo kommunalt. I Sverige er det strengt regulert når, hvor lenge og for hvor mye en privatperson får leie ut eid bolig. Med andre ord er det svært vanskelig å være bolighai i Sverige og de aller fleste eier derfor ikke mer enn boligen de selv bor i. Man slipper helt enkelt at enkeltpersoner tjener millioner på leietakere. Reglene sier for eksempel at man maks får leie ut for 15 % mer enn sine egne utgifter dersom boligen er møblert. Med andre ord, om alt går rett til, kan man som leietager vite at penge ikke bare forsvinner i privatpersoners lommer.

Dessverre slutter ikke historien her da det er mange i storbyer som Stockholm og Gøteborg som verken kan kjøpe eller har 9 års køtid. Hvor bor de? I en undersøkelse fra Hyresgästföreningen, en interesseorganisasjon for leietakere i Sverige, oppgir 26 % av unge mellom 20 og 27 år at de bor hjemme hos foreldrene sine, og 77 % av disse anser selv at de er bor hjemme ufrivillig.  

Videre gjør kombinasjonen av strenge reguleringer og stor etterspørsel at deler av boligmarkedet flyttes til det svarte markedet. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange dette gjelder, men i en annen spørreundersøkelse blant unge, oppga 8 prosent at de enten har leid svart eller har betalt for å ta over noen andres leiekontrakt ulovlig.

Strengere regler og mer boligbygging trekkes ofte frem som mulige løsninger. I 2019 tredde nye lovendringer i kraft. Endringene leder til strengere straffer dersom man bli tatt for utleie som ikke er godkjent eller om man tar ut ulovlig høy leiekostnad, noe flere har blitt dømt for de siste årene.

Samtidig gjenstår problemet – det finns en brennende etterspørsel som det regulerte markedet ikke kan matche. Folk må tross alt bo et sted. Til tross for dette kommer færre boliger til å bygges fremover, ifølge myndigheten for samfunnsplanering og bolig, Boverket. Det vil si, folk kommer til å måtte fortsette og kjempe om de boligene som allerede finns.

Kort fortalt, det som funker på det svenske boligmarkedet, funker veldig bra. Om man får tak i en førstehåndskontrakt burde man holde fast ved den så lenge man kan. Samtidig, om det er for langt inn i fremtiden, noe det er for mange unge, får man håpe at det etter hvert kan bli et oppsving i antall nybygg som folk faktisk har råd til. Enn så lenge får man legge sin tillit til at reguleringene i hvert fall klarer å bekjempe de verste delene av det svarte markedet.