Baguetten – når brød blir politikk
iEuropa i Frankrike
De siste ukene har fransk politikk vært preget av store protester og demonstrasjoner over regjeringens budsjett og prioriteringer, som også har resultert i statsminister Francois Bayro har måttet tre av som regjeringssjef. President Emmanuel Macron har utnevnt den fjerde statsministeren på omtrent et år, Sebastien Lecornu, men temperaturen og misnøyen ser ikke ut til å ha lagt seg enda. Frankrike er tross alt et land som er kjent for sin sterke tradisjon for politisk engasjement.
Det er imidlertid ikke bare de tyngste politiske avgjørelsene som skaper politisk engasjement i folket. I Frankrike kan politikken merkes både i parlamentet og på gatehjørnet, bokstavelig talt. Baguetten er et prakteksemplar på akkurat dette. For mens statsbudsjettene kan felle statsministre, kan det også være prisen på en helt vanlig baguette som får folk til å heve øyenbrynene. Det er ikke bare et brød, med også et symbol på landets kultur, tradisjon og lovverk. Derfor har en også sett at baguetten brukes som et uoffisielt barometer på kjøpekraften i landet. Hjemme i Norge måler vi ofte økonomien gjennom strømpriser og rentehevinger. Det gjør man selvsagt også i Frankrike, men her er det i tillegg en annen indikator en forholder seg til; prisen på en baguette.
Baguetten er i tillegg et godt eksempel på omfanget av det franske lovverket. Siden 1993 har det eksistert en egen fransk lov som definerer hva en “baguette de tradition française” skal være:
Ingrediensene skal være mel, vann, gjær og salt, og ikke mer eller ikke mindre.
Brødet må bakes og selges samme dag.
Den skal helst veie mellom 250 og 300 gram.
Et bakeri som ikke følger disse reglene, får heller ikke ta i bruk den ettertraktede statusen som et ekte boulangerie.
Brødet har gjennom historien spilt en politisk rolle i Frankrike. Mangelen på det var en av gnistene bak den franske revolusjonen, og frem til 1987 var prisen på baguetten regulert av staten. I 2022 ble også kunsten å bake baguette til og med anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv. Det er et lite stykke kultur som minner oss om at politikk ikke bare handler om tall og tabeller, men også om symboler, vaner og identitet.
Som student i Frankrike slår det meg også hvor synlig baguetten er i hverdagen. Du skal ikke gå lenge rundt i en fransk by, før en ser det avlange brødet stikke opp av vesker og ryggsekker når folk går gjennom gatene, som et slags symbol på den franske identiteten, rutiner og stolthet. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at man ikke skal omgås lenge med franskmenn før en oppdager at tilliten til politikerne ikke er på topp. Det er derimot det politiske engasjementet til svært mange.
Når en ser hvordan baguetten er beskyttet av et eget lovverk, og hvilken anerkjennelse den har som kulturarv, blir det litt enklere å forstå hvor det sterke engasjementet i det franske folket kommer fra. Det gir litt mer mening at franskmenn i så stor grad tar til gatene og demonstrerer, når noe så hverdagslig som et brød blir politisk.
Så neste gang du står i et fransk bakeri og velger la baguette de tradition, kan du vite at du holder i hånden mer enn et bakverk. Du holder en liten bit av fransk politikk.
