Britene vender tilbake – og Europa styrker samarbeidet
Europa styrker sitt sikkerhetspolitiske samarbeid. I møte med krigen i Ukraina, et mer uforutsigbart verdensbilde og økende krav til beredskap og forsvar, samler europeiske land seg tettere rundt felles mål. Et sentralt budskap fra toppmøtet i London 19. mai var nettopp behovet for mer koordinert innsats – både mellom EU-landene og med nære partnere. Nå trer også Storbritannia tydeligere inn i dette bildet.
Foto: Magnus Gulbrandsen
Med den nye partnerskapsavtalen mellom EU og Storbritannia tas et viktig steg mot å reparere båndene som ble svekket etter brexit. Selv om avtalen på langt nær bringer britene tilbake til unionen, markeres et tydelig skille fra de som var ansvarlig brexit. Møtene, og signalene som sendes om samarbeid innen utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk er ikke bare symbolske – de er strategisk viktige.
Et vendepunkt i forholdet mellom EU og UK
Avtalen legger blant annet opp til tettere politisk dialog, samarbeid om sikkerhetspolitiske prioriteringer, og felles innsats for å støtte Ukraina. Storbritannia og EU vil nå ha halvårlig dialog om utenriks- og sikkerhetspolitikk mellom EUs utenrikssjef og forsvarsminister fra UK. Avtalen bringer britene tilbake som en del av den europeiske sikkerhetsarkitekturen, ikke som medlem, men som nær partner.
Samtidig åpner avtalen for at Storbritannia kan kobles på EUs forsvarsinitiativer, som det europeiske forsvarsbyrået og større beredskapsøvelser. Men akkurat som for andre tredjeland vil britisk deltakelse i finansieringsmekanismer og fellesanskaffelser kreve egne bilaterale avtaler. SAFE, EUs nye lånebaserte forsvarsfond som nå nærmer seg ferdigstilling, vil være én arena hvor disse spørsmålene blir aktuelle. Norge er i denne sammenheng ikke sett på som et tredjeland, takket være EØS-avtalen.
Norge har vært i forkant
Det er verdt å merke seg at Norge allerede har mye av det britene nå forhandler seg frem til. Partnerskapsavtalen mellom Norge og EU innen sikkerhet og forsvar ble inngått i fjor, og omtales internt i EU som en modell for samarbeid med nære, men ikke-medlemsland. I tillegg har Norge gjennom EØS-avtalen full tilgang til de viktigste forsvarsindustrielle ordningene – inkludert det europeiske forsvarsfondet.
Vår rolle som nær og aktiv partner ble nylig bekreftet i en felles uttalelse fra EØS-rådet 21. mai, hvor både EU og Norge understreket behovet for videre samarbeid om sikkerhet og beredskap. I praksis betyr dette at Norge står i en særstilling – vi har både politisk og teknisk tilgang til EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid, og må bruke denne posisjonen aktivt.
Hva betyr britenes retur for Norge?
Norge forblir «EUs tettest assosierte partner, inkludert innenfor sikkerhet og forsvar» som partnerskapsavtalen vår omtaler. Det vi ser er et EU som ønsker å bygge bredere allianser. Når en aktør som Storbritannia nå reetablerer seg i EU-kretser, gir det en ny dynamikk – og en påminnelse om at relasjoner må vedlikeholdes og synliggjøres. For Norge blir det viktig å være til stede, levere konkrete bidrag og vise politisk vilje til å ta ansvar.
Samarbeidet med EU på sikkerhet og forsvar er ikke en engangsinvestering, men et felt der tillit og troverdighet bygges over tid.. Når flere land banker på døren til EU, må Norge sørge for at vi ikke tas for gitt.
En ny europeisk realisme
Partnerskapsavtalen mellom EU og Storbritannia er ingen sensasjon, men den representerer en ny realisme i europeisk politikk: Det handler ikke lenger bare om hvem som er innenfor eller utenfor, men om hvem som er villige til å samarbeide. I en mer urolig tid er det de som viser ansvar og bygger fellesskap, som også får være med å forme fremtidens Europa.
