Make Europe Great Again?
iEuropa i Belgia
Et nytt år byr på nye muligheter. Det gjelder enten du er en 24-åring som vil lære fransk, eller Den europeiske union som endelig vil få fart på sakene igjen. De siste seks månedene har EU nemlig vært nærmest handlingslammet, og dette til tross for at deres minst populære leder Viktor Orbán satte ut for å “Make Europe Great Again”. Hvordan gikk egentlig dette prosjektet?
Knallstart
Det er ingen hemmelighet at Ungarn, som ledes av statsminister Viktor Orbán, ikke er EUs mest populære stat. Da EUs “sorte får” tok over formannskapet i Rådet 1. juli 2024 var det en god del uro og bekymring som fylte kontorene i Brussel. Formannskapet i Rådet har blant annet mulighet til å fremme saker som er viktige for dem gjennom å sette de på dagsorden for Rådet. De har sånn også mulighet til å forsinke saker som de ikke ønsker å sette på dagsorden. Uroen som lå i den regntunge sommerlufta i Brussel var ikke uten grunn. Ungarn har blant annet en aktiv artikkel 7 prosedyre mot seg, som forsøker å ta fra dem stemmeretten i Rådet. Det var ferskt i minnet at Orbán hadde vært den store bremsen på EUs 50mrd euro støttepakke til Ukraina. Og disse bekymringene valgte Orbán derfor i juli å roe ned.
#PeaceMission Neida, jeg bare tuller. Orbán valgte heller å bensin og skapte et bål som var større enn bøndene gjorde utenfor Europaparlamentet i februar. Først ut var annonseringen av politiske retningslinjer og mottoet for ungarske formannskapet. Ungarns formannskap har nemlig det siste halvåret operert under mottoet «Make Europe Great Again» (forfatter søker enda caps). Litt uoriginalt fra Mar-O-Lagos ivrigste turist.
Det var likevel ikke mottoet som skapte de største overskriftene i starten av det ungarske formannskapet. 5. juli valgte Viktor Orbán å reise på en selverklært #PeaceMission til Ukraina, Russland og Kina, naturligvis fullstendig uten mandat til dette. Dette brakte stor uro og mye frustrasjon i EU. En rekke EU ledere og statsledere var tydelige i sin motstand og EUs utenrikstjeneste måtte selv gå ut for å tydeliggjøre at denne turen var ene og alene innenfor det bilaterale rammeverket mellom den internasjonalt anerkjente fredsmekleren Ungarn og Russland. Orbán motstridet ikke dette, men en liten artig detalj er likevel logoen til det ungarske formannskapet i bildene han postet fra sin «fredstur».
Boikott og stillstand
Det ungarske formannskapet startet altså med et brak, men roen skulle snart senke seg. Flere har nemlig vært svært takknemlige for at formannskapet til Ungarn har falt akkurat når det gjorde. De siste seks månedene har det nemlig vært nærmest stillstand i EU. I juni var det valg i Europaparlamentet, noe som markerer en ny lovgivningsperiode, og store omstillinger. Ny Europakommisjon skal også etter valget innsettes. En enda tregere og mer omfattende prosess. Den nye Europakommisjonen var nemlig ikke på plass før 2. desember. Det har vært en lang periode hvor lite nytt har skjedd, og Ungarn derfor har hatt lite mulighet til å bremse stort mer enn EU allerede gjør selv.
Ei heller har de hatt mulighet til å få til stort, ettersom et stort flertall av medlemsland har valgt å boikotte Ungarns uformelle ministermøter. Dette vil si at de ikke sender ministere, og ofte ingen fra politisk ledelse i det hele tatt til disse møtene. Dette er møter Norge ofte inviteres til å delta på, men også Norge slang seg dette halvåret på trenden, hvor ingen norske ministere, og kun to statssekretærer deltok på uformelle ministermøter (kontra 15 deltakelser under det belgiske formannskapet første halvdel av 2024). Når de som bestemmer ikke møtes, blir det også vanskelig å sikre særlig fremgang.
Skyllebøtte i Europaparlamentet
Tradisjon tro skal stats- eller regjeringssjefen for landet som har formannskap presentere sitt lands prioriteringer for Europaparlamentet. Orbán måtte avlyse ved første anledning grunnet flom i hjemlandet, men i oktober stod han klar på talerstolen i Strasbourg. Denne sesjonen gikk ikke helt som vanlig.
At et fullsatt Europaparlament i timevis slang all verdens av bemerkninger og krasse kommentarer er ikke uvanlig. Men det var presidenten av Europakommisjonen, Ursula von der Leyen som virkelig stjal showet denne høstmorgen. Heller enn å fokusere på formannskapet og dets prioriteringer gikk von der Leyen til frontalangrep mot Orbán.
- Det er fortsatt noen som legger skylden for denne krigen, ikke på angriperen, men på de som ble angrepet. Ikke på Putins maktbegjær, men på Ukrainas tørst etter frihet.
Hun rettet deretter angrepet rett mot Orbán og spurte om disse «folkene» også ville beskyldt ungarerne for den sovjetiske invasjonen i 1956? Orbán, som fikk muligheten til å besvare fremsto overrasket og stilte seg svært kritisk til at anledningen ble benyttet til å fokusere på ham selv, heller enn formannskapets prioriteringer.
- Jeg valgte bevisst å ikke ta opp våre uenigheter, fordi vi som formannskapet i Rådet jobber på Europas vegne. Det er ikke riktig å snakke om disse meningsforskjellene når vi her diskuterer formannskapet, svarte en bestyrtet ungarsk statsminister
Vent litt. Er dette ikke i utelukkende bilateralt rammeverk?
To von der Leyener
Formannskapet er nå uansett over. Polen har tatt over. Så hvordan kan man oppsummere halvåret? Ble Europa great again? Europaparlamentariker for de grønne Daniel Freund oppsummerte det ganske enkelt: «Det var det verste formannskapet i EUs historie».
Tross utskjelling to måneder i forkant, var likevel von der Leyen langt mer forsonende da hun skulle oppsummere formannskapet. Von der Leyen takket Ungarn for fremgangen på støtte til Ukraina og gjennomføringen av den 15. sanksjonspakken mot Russland. Hun trakk også frem blant annet Romania og Bulgarias fullstendige Schengen-inngang og fremgangen på EU-utvidelse for Montenegro, Albania og Serbia. Det var altså ikke alt som gikk galt de siste seks månedene. Likevel tror jeg med krigen i Ukraina, en forverrende klimakrise og Europas synkende konkurransekraft og seks måneder med stillstand i EU, at selv den mest ihuga Orbán supporter vil måtte strekke seg langt for å hevde at det ungarske formannskapet gjorde Europa great again.