Queen V
iEuropa i Belgia
For fem og et halvt år siden dukket tyske Ursula von der Leyen opp nærmest ut av ingenting og kapret en av Europas mektigste posisjoner. I dag, etter å ha styrt EU gjennom kriser og omveltninger, har syvbarnsmoren sikret seg enda en periode som president for Europakommisjonen – en posisjon hun vil inneha frem til 2029. Fra å være relativt ukjent er hun nå kjent som «Queen V» og mektigere enn noen gang. Hvordan kom vi hit?
Kritikken har stilnet
Veien til makten har vært langt fra friksjonsfri. Da von der Leyen i 2019 overraskende erstattet spitzenkandidaten Manfred Weber, var det mange som stilte spørsmål ved legitimiteten hennes. Hun var relativt ukjent utenfor Tyskland, hvor hun i mange år hadde sittet i Angela Merkel sin regjering. Hun skulle heller ikke få noen enkelt start.
De første fem årene hennes ble preget av pandemi, krig i Europa og kanksje tidenes mest ambisiøse grønne satsning – alle saker som krevde sterke lederegenskaper. Store kriser fører ofte til maktkonsentrasjon, og von der Leyen har ikke vært redd for å samle trådene i egne hender. Et av hennes største kontroverser i første periode var «Pfizergate»– en skandale knyttet til hemmeligholdet rundt tekstmeldinger med Pfizer-sjef Albert Bourla, der vaksineavtaler for EU ble forhandlet. At vaksinekjøp var noe hun skulle selv, og uten innsyn har blitt symbolsk for von der Leyens lederstil. Gjennomgående for von der Leyens har vært en toppstyrt ledelse, der hun holder kortene tett til brystet.
Hun har møtt motstand, særlig internt i Brussel. Tidligere president for Det europeiske råd, Charles Michel, hadde gjentatte sammenstøt med henne – en konflikt som kulminerte i den mye omtalte «Sofagate» i 2023. Også den mektige franske kommissæren Thierry Breton var en åpen kritiker av von der Leyen.
Hvorfor er disse konfliktene viktige? Fordi von der Leyen i dag har sørget for at slike utfordrere er borte. Michel er erstattet med Antonio Costa, en mann hun har et tilsynelatende langt bedre samarbeid med. Breton, som var tiltenkt en ny periode som kommissær, forsvant brått da han i september 2023 oppdaget at von der Leyen hadde jobbet for å få ham byttet ut – bak hans rygg. Hans avskjed var en storartet protest, men for von der Leyen fungerte det helt etter planen.
Hennes kommisjon – hennes regler
Von der Leyens andre periode er preget av en Europakommisjon skreddersydd for henne. Hun har kvittet seg med kritikere og forfremmet lojale støttespillere som Maroš Šefčovič og Valdis Dombrovskis. Politisk sett har hun spilt kortene mesterlig – for første gang siden Europaparlamentet fikk makt til å stemme over kommissærer, har ingen av kandidatene hennes blitt avvist. Hun har fått det akkurat som hun ønsket.
Et interessant trekk ved hennes nye kommisjon er sammensetningen av porteføljer. I stedet for å speile en tradisjonell regjeringsstruktur, overlapper mange av de politiske ansvarsområdene hverandre. Intensjonen sies å skulle være samarbeid på tvers, men i realiteten vil det ofte kunne føre til forvirring og maktkamp. Og hvem må da gripe inn? Ingen andre enn Queen V.
Lederstilen hennes vitner om en grunnleggende mangel på tillit til andre. Da hun nylig ble alvorlig syk og innlagt på sykehus, valgte hun ikke å delegere midlertidig ansvar til Europakommisjonens nestleder, Teresa Ribeira. I stedet utsatte hun viktige saker i to uker før hun til slutt, motvillig, lot Ribeira lede ett enkelt møte.
Et EU uten kompass?
Mens Frankrike og Tyskland sliter med innenrikspolitiske utfordringer, har von der Leyen styrket sin posisjon som en av historiens mektigste Europakommisjonspresidenter. Likevel reiser det seg et spørsmål: Hva bruker hun egentlig denne makten til?
Det er vanskelig å ikke trekke paralleller til Donald Trumps første dager som president i USA. Han brukte knapt noen timer på å trekke landet ut av Parisavtalen, forlate WHO og gi Mexicogulfen et nytt navn. Sammenlignet med dette fremstår von der Leyens EU som retningsløst. Etter to måneder med ny kommisjon har lite skjedd. Faktisk tok det helt til 29. januar før hennes lenge varslede «konkurransekompass» ble presentert – en uke forsinket, fordi von der Leyen var syk.
Og hvis det er én ting som har blitt tydelig de siste årene, så er det at i dagens EU skjer ingenting uten Queen V.
