Moldova velger Europa – et lite land, med stor betydning
iEuropa i Moldova
I slutten av oktober satte jeg kursen til Moldovas hovedstad Chisinau, hvor det var duket for et av Europas viktigste valg i 2025. Min rolle var som valgobservatør, og det ingen underdrivelse at jeg fikk oppleve på nært hold hvordan et lite land står midt i stormens øye. For Moldovas innbyggere handlet valget ikke bare om hvem som skulle styre landet de neste fire årene – det handlet om retningen for hele landet, og for Europas sikkerhet.
Resultatet ble klart samme kveld, til tross for tidvis treg telling: Partiet PAS, ledet av president Maia Sandu, vant et klart flertall med over 50 prosent av stemmene. Det prorussiske Patriotic Bloc fikk bare rundt 24 prosent. Det betyr at Moldova nok en gang har valgt EU-kursen, tross en valgkamp preget av massiv russisk påvirkning, trusler mot valglokaler og forsøk på å spre desinformasjon.
Å reise rundt på valglokalene, og se den enorme innsatsen som det moldovske folket la inn for sitt demokrati er noe av det som sitter aller mest igjen. Gjennom samtaler med vår unge talentfulle tolk, ble det tydelig at landet som ofte omtales som Europas fattigste, er et sentrum for geopolitikk. Den største og altoppslukende saken var for tredje gang på et drøyt år EU & vesten vs. Russland.
Det er lett å undervurdere Moldova på kartet, men landet har en strategisk plassering som gjør valget til mer enn en nasjonal affære. Tenk på det slik: Krigen i Ukraina pågår rett over grensen. Et Moldova som velger EU og demokratiske verdier, blir et lite, men viktig anker for stabilitet i regionen. Om Russland skulle gjenvinne de facto kontroll over Moldova og deres politikk vil Ukraina finne seg omringet av Russland, Belarus og et pro-russisk Moldova. Betydningen av et europeisk Moldova kan derfor på ingen måte undervurderes. For Europa er valget en påminnelse om at demokrati ikke er gitt, men må forsvares – også i små land.
PAS’ seier viser at folket fortsatt nok en gangstøtter Sandus kurs: tettere samarbeid med EU og et tydelig nei til russisk innflytelse. Men flertallet er ikke enormt. En av fire stemte på prorussiske krefter, og energikriser og prisøkning har gjort livet vanskelig for mange. Dette minner oss om at europeisk støtte fremover vil være avgjørende. Norge, EU og Storbritannia er allerede til stede med prosjekter som infrastruktur og demokratiutvikling, men det må være mer. Et stabilt Europa som står støtt bak Moldova vil derfor fortsette å være nødvendig.
Europa har også sine egne utfordringer her: Moldova er i prinsippet klar for nye utviklinger i sin søknad EU-medlemskap, men EU må enes – og Ungarns motvilje mot Ukraina kan bremse også Moldova. Her må vi finne løsninger som ikke svekker tilliten hos Moldovas befolkning eller sender signaler om svik til Ukraina.
Valget i Moldova er en seier for demokrati, men det er også en oppfordring til resten av Europa: Nå må vi stille opp, ikke bare gratulere, men støtte landet i å bygge et solid fundament for europeisk integrasjon. Putin klarte ikke å stjele valget denne gangen. Nå må Europa sørge for at Moldovas demokrati overlever også fremover.
Å ha vært på bakken og sett dette valget utfolde seg, minner meg på hvor skjør og verdifull demokratiet er – og hvor mye et lite land kan bety for hele Europas fremtid.
