Normandie – derfor er regionens historie aktuell i dag

iEuropa i Frankrike

I en tid der krig og uro igjen preger Europa, er det spesielt aktuelt å se tilbake til andre verdenskrig. Spørsmål om sikkerhet, samarbeid og ansvar står høyt på dagsordenen. I Normandie, nord-vest i Frankrike, oppleves denne historien fortsatt som nær. Her er minnene om krigen ikke bare bevart i museer og minnesmerker, men også i bybildet og i måten historien formidles videre.

Normandie er en region mange har hørt om i forbindelse med andre verdenskrig. Samtidig er den kjent for sine mange flotte middelalderkirker, eplesider, jordbruk og et landskap med vakre klipper og strender som strekker seg langs hele kysten. Disse strendene benyttes i dag blant annet som turområde, men de bærer også på en dyster historie. D-dagsstrendene er blitt en destinasjon for turister som kommer reisende fra hele Frankrike og resten av verden.

Den 6. juni 1944, kjent som D-dagen, eller «jour J» som en sier i Frankrike har satt sine spor i Normandie. Historien om de alliertes ankomst på strendene i Normandie er kjent for mange. De alliertes landgang på strendene, ble starten på invasjonen av Normandie, også kalt «Operasjon Overlord», som førte til frigjøringen av Frankrike under andre verdenskrig.

Mindre kjent er likevel historiene til de som allerede bodde her. For selv om de allierte styrkene kom som frigjørere, var prisen høy for sivilbefolkningen i Normandie. Tusenvis av sivile mistet livet under bombingen som fulgte invasjonsdagene, og mange mistet både hjem, gårder og hele familier. I så og si hver eneste by jeg har besøkt rundt om i regionen er det ulike minnesmerker som hyller de alliertes innsats. Likevel, opplever en også i møte med lokale franskmenn at forholdet til de allierte ikke alltid har vært entydig positivt. Flere forteller at eldre generasjoner i deres egne familier har hatt et anstrengt forhold til de allierte, nettopp fordi frigjøringen også innebar enorme sivile tap.

Her kan en også oppleve en generasjonsforskjell. Eldre generasjoner har ofte et mer sammensatt og personlig forhold til krigshistorien. Blant yngre generasjoner formidles krigen i større grad gjennom skole, museer og offisielle markeringer, som vil si at de gjerne ikke har det samme personlige forholdet. Samtidig er mitt inntrykk at unge har god kjennskap til krigen og dens konsekvenser.

Caen som jeg selv bor i, var en strategisk viktig by under krigen. Byen var okkupert av tyskerne, og ble dermed et mål for de allierte. Det betyr dessverre at det er en av flere byer som ble bombet, noe en for eksempel kan merke på store deler av bebyggelsen. Rundt om i byen stor det flotte middelalderkirker og gamle borger, og om man ser litt etter, legger et raskt merke til kulehull eller at kirkene eksempelvis har mistet et tårn. En skulle gjerne tro at dette er noen av de synligste tegnene etter bombingen, men det er faktisk resten av bebyggelsen som er størst påvirket. Mellom disse eldste bygningene ligger store områder med typiske etterkrigsbygninger, reist i hast for å gi byens innbyggere et sted å bo etter ødeleggelsene. I 1944 ble byen ødelagt av bombingen, og gjenoppbyggingen varte helt frem til 1960-årene. Også dette er synlige påminnelser om krigens konsekvenser i dag. 

Museer og andre attraksjoner dedikert til andre verdenskrig, utgjør en viktig del av både Caen og resten av Normandies næringsgrunnlag. Under hele året, og spesielt i sommermånedene strømmer det til store menger turister, som ønsker å besøke disse stedene. Nærmere 5 millioner besøker museene viet til andre verdenskrig hvert år. Selv har jeg besøkt flere av disse museene, og synes de viser frem historiene til hver enkelt by svært godt, og jeg lærer noe nytt hver gang.

I dag handler minnene om krigen i Normandie i stor grad også om hvordan europeiske land arbeider med historien i fellesskap. Élysée-traktaten fra 1963 er et tydelig eksempel på dette. Etter en historie preget av rivalisering og konflikter, symboliserer den en ny fase i det fransk-tyske forholdet. Gjennom tettere politisk samarbeid og kulturutveksling har de to landene utviklet en felles europeisk historieforståelse.

Generelt sett har jeg en oppfatning av at de fleste som bor i Normandie, i alle aldre, har god kjennskap til og respekt for historien om andre verdenskrig. Selv om minnene er sammensatte, ser en også mange tegn på takknemlighet. Eksempelvis henger de alliertes flagg rundt om i gatene i de fleste byer i regionen. I tillegg finnes det frivillige organisasjoner som engasjerer lokalbefolkningen, som Les Fleurs de la Memoire.  Gjennom denne organisasjonen har lokale franskmenn kunnet «adoptere» gravene  til allierte soldater som mistet livet, og på denne måten bidra til å hedre deres innsats.

Normandie bærer på en tung historie og mange synlige spor etter andre verdenskrig. Samtidig er det nettopp her jeg opplever at historien fortsatt huskes og deles videre til yngre generasjoner. I en tid preget av uro og usikkerhet i Europa, kan Normandie derfor være et viktig referansepunkt, både for å forstå hva krig koster, og hvorfor historisk minne fortsatt er av stor betydning.

Fotos: Idunn Kalvik Takvam