Justis og politi
Allerede i 1975 startet EU å samarbeide om justis- og politiarbeid. Med årene har samarbeidet blitt dypere og bredere – man samarbeider tettere og med flere land. Norge deltar i samarbeidet gjennom Schengen-avtalen og en rekke andre avtaler med EU.
EUs grunnprinsipper er de såkalte «fire friheter». Fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital (penger). Det betyr i praksis at det skal være færrest mulig hindringer for borgere når det gjelder å reise, jobbe, studere eller drive næringsvirksomhet i EUs medlemsland. Det gjelder også for EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein).
Et grenseløst Europa gir mange fordeler for europeere, men også del utfordringer. Når alle kan reise fritt kan også kriminelle reise fritt, og kriminelle nettverk kan operere i flere land samtidig. Derfor samarbeider EU tett om kriminalitetsbekjempelse. Ingen av enkeltlandene i EU har kapasitet til å løse disse utfordringene alene.
Europeiske land samarbeider på mange ulike måter for å takle grenseoverskridende kriminalitet og felles utfordringer. På grunn av Schengen-avtalen har mange europeiske land ingen grensekontroll seg i mellom. I praksis skal du kunne gå fra Lisboa til Kirkenes uten å vise passet ditt en eneste gang. Derfor samarbeider Schengen-landene om kontrollen av deres felles yttergrense, og deler informasjon om blant annet etterlyste personer og stjålne gjenstander. Det er opprettet et felles byrå for grensekontroll, Frontex, som Norge også deltar i.
Det er også etablert et europeisk politikontor, EUROPOL. De koordinerer aksjoner, samordner informasjon og bistår i politietterforskning av alvorlig kriminalitet som terror og europeiske kriminelle nettverk. Blant annet har man blitt enige om en europeisk arrestordre som gjør det lettere å utlevere kriminelle fra ett land til et annet.
Siden oppholdstillatelse i ett medlemsland automatisk gir oppholdstillatelse i alle de andre, har EU felles hovedregler for behandling av asylsøknader, kjent som Det felles europeiske asylsystem. Dette systemet er også Norge en del av.
Felles for alle disse institusjonene er at ingen av dem tar over ansvaret fra de enkelte landene, men gjør dem i stand til å samarbeide tett med hverandre om felles utfordringer. Nedenfor finner du lenker til de viktigste organene innen det europeiske justis- og politisamarbeidet:
Schengen: Fjerner grensekontroll mellom landene som har underskrevet avtalen. Innebærer et omfattende informasjonsdelingssystem (SIS) og felles ytre grensekontroll.
Frontex: Europeisk byrå som samordner grensekontrollen ved Schengens yttergrenser. Norges grense mot Russland er for eksempel en Schengen-grense.
Europol: EUs politikontor som samordner informasjon fra medlemslandene og bistår nasjonalt politi i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet.
Eurojust: EUs påtalekontor som bistår nasjonale påtalemyndigheter i grove kriminalsaker som påvirker to eller flere medlemsland.
Europeisk arrestordre: En arrestordre som er gyldig i alle EUs medlemsland og i samarbeidslandet Norge. Pålegger alle medlemslandene til å arrestere og utlevere mistenkte personer eller domfelte til landet som sendte ut arrestordren.
Det felles europeiske asylsystem: Europeisk lovverk om asylsøkere. Hovedprinsippet er at det første trygge landet asylsøkeren kommer til har ansvaret for å behandle asylsøknaden. Det betyr at asylsøkere i Europa ikke kan få behandlet søknaden sin i mer enn ett av landene.
På regjeringens nettsider finner du mer informasjon om Norges justispolitiske samarbeid med EU. Du kan også lese om dette temaet i kapittel 22 av Europautredningen og på EUs egne sider.
