Polen – en voksende militærmakt
iEuropa i Polen
Mens Europas sikkerhetslandskap endrer seg dramatisk, rykker Polen frem som en av kontinentets sterkeste militærmakter. Med en historisk økning i forsvarsbudsjettet og en tett allianse med USA, posisjonerer landet seg som en strategisk leder i NATO. Vil dette gjøre Polen til Europas nye militære stormakt og hva betyr dette for europeisk sikkerhet? Er det Polen – ikke Tyskland eller Frankrike – som skal garantere for Europas forsvar i årene som kommer? Mye kan tyde på at svaret er ja.
Polens satsing på militæret er ikke tilfeldig. Landets historie er preget av krig, okkupasjon og sårbarhet. Fra delingene av Polen på 1700-tallet, Napoleonskrigene, de brutale invasjonene under andre verdenskrig og tiårene bak jernteppet, har Polen gjentatte ganger blitt offer for stormaktenes spill. Få europeiske land har en like sterk historisk bevissthet rundt nødvendigheten av et robust forsvar.
Historien henger tungt over landet. I nyere tid er de også nære vitner til det som utspiller seg i Ukraina. Polen har i flere år vært blant de NATO-landene som derfor tar forsvarsforpliktelsene sine på alvor. Nå investerer landet mer enn noen gang - forsvarsbudsjettet utgjør nå 4,7 % av BNP per kaptia, det høyeste i hele NATO. Det er med andre ord ingen land i NATO som bruker mer, per kapita, på opprustning enn Polen.
Med Trump tilbake i førersetet er det klart at de transatlantiske relasjonene igjen er i endring. Hans skepsis til NATO og manglende entusiasme for EUs sikkerhetsprosjekter skaper usikkerhet.
Regjeringen i Polen har signalisert at de er villige til å følge Donald Trumps oppfordring om å øke militærsatsningen til 5 %. Forsvarsminister Władysław Kosiniak-Kamysz mener dette bør være et mål for hele NATO, men innrømmer at det kan ta opptil et tiår før alle medlemslandene når dette nivået.
Økningen i militærbudsjettet er ikke bare en reaksjon på den spente situasjonen i Europa, men også en del av Polens strategi for å styrke båndene til USA. Det skrives storslått i internasjonale politiske aviser om at håpet i Warszawa nå er at militærutgiftene vil gjøre inntrykk på Trump og hans nye administrasjon.
Under Trumps forrige presidentperiode fikk ideen om en permanent amerikansk base i Polen, kjent som "Fort Trump", stor oppmerksomhet. Denne ideen virker skrinlagt for nå, men symboliserer også landets ønske om tette militærbånd til USA.
Polens voksende rolle i europeisk forsvar og energi har fått en ekstra dimensjon i 2025, nå som landet holder formannskapet i EU. Nylig skrev jeg om hvordan sikkerhetspolitikk står helt sentralt på agendaen. Warszawa ønsker å bruke Polens seks måneders roterende formannskap for å overbevise andre medlemsland i EU om å bruke 100 milliarder euro fra blokkens neste felles budsjett på forsvar. Dette gir Polen en unik mulighet til å forme EUs agenda på et tidspunkt der sikkerhetspolitikk er øverst på dagsordenen.
Men Polen satser ikke bare på forsvar – de investerer også tungt i energi. Landet har lansert ambisiøse planer for kjernekraft, både for å sikre egen energiuavhengighet og for å redusere avhengigheten av russisk gass. Amerikanske og sørkoreanske selskaper er allerede involvert i utviklingen av Polens første atomkraftverk, noe som styrker båndene til NATO-partnere samtidig som det skaper en ny sikkerhetspolitisk dimensjon. Atomkraft kan gi Polen et strategisk fortrinn, men det reiser også spørsmål om hvem som kontrollerer Europas energifremtid.
Polens militære ambisjoner kan ikke lenger avfeies som nasjonal symbolpolitikk. Landet har bygget opp en av Europas sterkeste hærer og satser tungt på teknologi og infrastruktur. Spørsmålet er ikke lenger om Polen vil spille en sentral rolle i Europas sikkerhet – men hvordan denne rollen vil forme forholdet mellom EU, USA og resten av NATO i årene som kommer.
