EU styrker sikkerhetspolitikken
iEuropa i Beliga
Europa i en kritisk tid
EU står overfor en av sine største sikkerhetspolitiske utfordringer noensinne. Krigen i Ukraina har satt Europas forsvarsevne på prøve og fremhevet behovet for handling. Under det ekstraordinære toppmøtet i Det europeiske råd 6. mars var temaer som militær støtte til Ukraina og styrking av EUs eget forsvar på dagsordenen. President i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, advarte i forkant av møtet om alvoret i situasjonen og viktigheten av raske og sterke tiltak.
Foto: Magnus Gulbrandsen
Zelenskyj vs. Orban
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som europeiske ledere har brukt de siste ukene på å omfavne var blant de tilstedet på toppmøtet. Bakteppet er dystert. Med bortfallet av amerikansk militærhjelp er Europas respons avgjørende. Samtidig skaper Ungarns statsminister Viktor Orbán, sammen med sin slovakiske stebror Robert Fico hodebry i Brussel ved å motsette seg alt som kunne minnet om felles EU-posisjon om Ukraina.
"ReArm Europe": Forsvar i fokus
Et av de mest omfattende initiativene på bordet var Ursula von der Leyens "ReArm Europe". Programmet er ment å styrke EUs forsvarsevne med en samlet investering på 100 milliarder euro. Tiltakene inkluderer blant annet en felles utlånsordning på 50 milliarder euro og muligheten til å bruke midler fra EUs samhørighetsfond. Flere av medlemslandene har vist positiv interesse, men likevel gjenstår det som alltid i EU, heftige diskusjoner om finansiering og gjennomføring.
Dobling av militær støtte til Ukraina
Spesielt finansiering var et av hovedfokusene. Så langt i år har EU bidratt med rundt 20 milliarder euro i militærstøtte til Ukraina, men det anslås at dette må dobles for å dekke gapet etter amerikansk bistand. EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, leder arbeidet med å etablere en ny støttepakke, men nok engang legger Ungarns veto mot utbetalinger fra Den europeiske fredsfasiliteten (EPF) betydelig kjepper i hjulene.
Norges «time to shine»
I mangel av full EU-enighet kan samarbeidet mellom en gruppe villige land stadig viktigere. En såkalt «coalition of the willing». Norge, sammen med land som Storbritannia og Canada, spiller en nøkkelrolle i dette samarbeidet. I partnerskapsavtalen som Norge og EU signerte i mai i fjor kommer tydelig frem at Norge er EUs nærmeste sikkerhetspolitiske partner utenfor unionen. Dette gir Norge en betydelig mulighet til å markere seg som en viktig støttespiller. Kanskje er også dette en av grunnene til at Jonas Gahr Støre forrige uke økte støtten til Ukraina.
Et vendepunkt for Europa
EU styrkes i kriser. Toppmøtet kan bli avgjørende for EUs fremtidige rolle i å sikre både Ukraina og kontinentets forsvarsevne. EU står overfor et veiskille: Hvor langt er medlemslandene villige til å gå for å oppnå nødvendig militær styrke og støtte et Ukraina i krig? Utfordringene er mange, men er viljen der?
