Skottlands uavhengighetsdrøm

Foto: Marthe Skogland Wedøe

iEuropa i Skottland.

Nesten et tiår etter at Skottland stemte nei til uavhengighet fra Storbritannia så jobber Scottish National Party (SNP) igjen med å fremme saken for en ny folkeavstemning om uavhengighet. Likevel møter landet betydelige utfordringer som gjør veien til uavhengighet krevende, samtidig som de allerede drar nytte av overført selvbestemmelse innen visse områder.

Kampen om skotsk uavhengighet har vært preget av en rekke juridiske og politiske utfordringer. I november 2022 slo den britiske høyesteretten fast at det skotske parlamentet ikke har myndighet til å holde en folkeavstemning om uavhengighet uten Londons godkjennelse. Ettersom den britiske regjeringen er motstandere av en ny folkeavstemning så er det ikke forventet at Skottland får den ønskede godkjennelsen med det første.

Selv med tillatelse til en ny folkeavstemning, er det usikkert om Skottland ville valgt uavhengighet. Et flertall av skotter sier de ville stemt mot å bryte med Storbritannia i en eventuell avstemning.

Foto: Marthe Skogland Wedøe

Intern splid i det skotske uavhengighetspartiet

Selv om veien til uavhengighet ikke er klar så forblir Skottlands uavhengighet et sentralt tema i både skotsk og britisk politikk. SNP, som kjemper for skotsk uavhengighet fra Storbritannia, fortsetter å dominere som det største partiet i det skotske parlamentet med 63 av 129 seter. SNP har også betydelig representasjon i det britiske underhuset, med 43 av de 59 skotske setene.

 

Til tross for et historisk fokus på uavhengighet for Skottland i SNP, så har denne saken i økende grad blitt overskygget av fokuset på andre politiske saker som ikke nødvendigvis nyter like bred støtte blant partiets base. Kontroversielle verdispørsmål, inkludert støtte til EU-medlemskap, ambisiøse klimamål, og en nordisk modell for velferds- og familiepolitikk, har skapt splid innad i partiet.

 

Splittelsen i partiet ble spesielt tydelig etter at Nicola Sturgeon, som ble et kjent ansikt for mange gjennom partiets kampanje for folkeavstemningen i 2014, trakk seg fra rollen som førsteminister i 2023 etter åtte år i rollen. I jakten på hennes etterfølger ble det klart at det var betraktelige forskjellige meninger innad i partiet om dets fremtidige retning. Humza Yousaf, som endte opp med å vinne ledervervet med en knapp margin, sto på motsatt side av flere av hans utfordrere i vesentlige nøkkelspørsmål.

Foto: Marthe Skogland Wedøe

Overført makt uten uavhengighet

Selv om Skottland står ovenfor flere utfordringer før en ny folkeavstemning kan komme på plass, så nyter landet allerede selvbestemmelsesrett i praksis på flere områder.

Etter en folkeavstemning i 1997 så fikk Skottland sitt eget parlament med sete i Edinburgh i 1999. Makten til Skottlands parlament er overført fra det britiske parlamentet, noe som betyr at Westminster i teorien kan overstyre beslutninger fra Edinburgh, ettersom den ultimate suvereniteten fortsatt ligger hos det britiske parlamentet. Dette har likevel bare skjedd én gang, i 2023, da det britiske underhuset blokkerte en skotsk lov som ville senke terskelen for selverklært kjønnsidentitet.  

Det skotske parlamentet har kun makt innenfor de områdene de har fått overført fra det britiske parlamentet, som inkluderer utdanning, helse og landbruk. Andre områder, som utenriks- og sikkerhetspolitikk, har det britiske parlamentet valgt å reservere som betyr at det skotske parlamentet ikke har myndighet over disse feltene.  

Ved å utnytte sin delegerte makt, har parlamentet i Skottland vedtatt en rekke lover som er unike for landet. De innførte blant annet en minstepris for alkohol i 2012 for å bekjempe alkoholmisbruk, som blant annet Wales har latt seg inspirere av. I tillegg lovfestet det skotske parlamentet retten til tilgang på bind og tamponger i 2020, som betyr at blant annet skoler og universiteter må tilby produktene gratis.

Fremtiden vil vise om selvbestemmelsesretten Skottland nyter vil være nok for skottene, eller om kampen for uavhengighet vil kreve mer gjennom gjennomslag for ny folkeavstemning og til slutt uavhengighet.

Foto: Marthe Skogland Wedøe

Marthe Skogland Wedøe

Marthe Skogland Wedøe tar en mastergrad i internasjonal og europeisk politikk ved Universitetet i Edinburgh og har en bachelorgrad i statsvitenskap fra NTNU.

Hun er opprinnelig fra Bergen, men har også bodd i Lisboa, Kuala Lumpur og Brussel hvor hun har vært praktikant for blant annet Ambassaden i Malaysia, Kunnskapskontoret i Brussel og FN. 

Forrige
Forrige

Eie eller leie - Boligkrise i Portugal

Neste
Neste

På jakt etter solen i Barcelona