Introduksjon

Første verdenskrig var en svært blodig krig som først brøt ut i Europa i 1914, og som endte opp med å kreve mellom 15 og 20 millioner menneskeliv da den ble avsluttet i 1918. Krigen ble utløst av en hendelse som har fått navnet «Skuddene i Sarajevo», men hadde bakgrunn i sterke politiske spenninger mellom verdens stormakter, og ble drevet frem av nasjonalisme, rasisme, militarisme og imperialisme.

Bakgrunn
Den storpolitiske situasjonen i Europa i 1914 var kjennetegnet av store land, ofte imperier eller keiserdømmer, som regjerte over store og mangfoldige folkegrupper. Russland, Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia (Det osmanske riket) var alle store keiserdømmer styrt av keisere med sterk makt. Disse keiserdømmene er i dag fremdeles egne land, men for hundre år siden var de mye større i geografisk utstrekning. Felles for disse imperiene var at de i stor grad styrte over områder hvor det bodde mennesker med et bredt spekter av ulike etnisiteter, nasjonaliteter og språk. Bare i Østerrike-Ungarn alene var det minst elleve ulike etniske grupper i 1914.

Disse fire keiserdømmene utgjorde sammen med Storbritannia, Italia og Frankrike stormaktene i Europa. I tillegg til landområdene de hersket over i Europa, eide disse syv landene flerfoldige kolonier i Amerika, Afrika og Asia. Dette anskaffet de seg gjennom århundrer med en kolonipolitikk hvor de la beslag på andre folkeslags landområder og ressurser. De europeiske stormaktene var også svært militariserte. De brukte enorme summer på militære styrker og våpen, og var stort sett ført av en politisk ideologi som favoriserte ekspansjon, altså territoriell utvidelse.

En annen viktig faktor for krigens store omfang og størrelser, var de store militæralliansene som hadde utviklet seg i løpet av andre halvdel av 1800-tallet og starten av 1900-tallet. Grovt sett kan man si at det hadde etablert seg to store allianser i Europa ved krigens begynnelse: 1) Ententemaktene, som bestod av Storbritannia, Frankrike og Russland, og 2) sentralmaktene, som bestod av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia. Italia var opprinnelig med i sentralmaktene, men ble ikke med i krigen før de byttet side til ententemaktene i 1915. Bulgaria ble også med i sentralmaktene i 1915.

Europa var altså rigget for krig lenge før den brøt ut. Europas stormakter var stort sett gått tomme for små land å annektere i Europa, og det begynte også å utvikle seg konflikter om hvem som skulle få lov til å ha kolonier hvor. Det tok altså ikke mer enn et vellykket attentat av kronprinsen av Østerrike-Ungarn for å utløse en storkrig.

Krigen bryter ut
Skuddene i Sarajevo er blitt navnet på hendelsen som fant sted i det som i dag er Bosnia-Herzegovinas hovedstad, Sarajevo. Mange etniske serbere bodde (og bor fortsatt) i det sørlige området av Østerrike-Ungarn som i dag er Bosnia-Herzegovina, og det var et ønske blant dem å innlemme dette området i en stor slavisk stat. Attentatet på den Østerrikske arveprinsen ble ikke tatt godt i mot av regjeringen i landet, og de gav landet Serbia et ultimatum på 10 punkter, med trussel om invasjon hvis de ikke oppfylte dem.