Forsvar og sikkerhet

De siste tiårene har det vært store endringer i verdens og Europas trusselbilde. Potensielle fiender er vanskeligere å identifisere og angrep kan ta mange ulike former. Samtidig har også EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk endret seg. Unionen har blitt en viktig aktør i konflikter og katastrofer utenfor sine egne grenser.

Selv om EU startet som et prosjekt for å sikre fred i Europa, tok det lang tid før unionen fikk en egen sikkerhetspolitikk. Da den kalde krigen endte i 1991 endret dette seg, og i 1992 ble sikkerhetspolitikk inkludert i Maastricht-traktaten. I 1999 ble stillingen Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk opprettet. Denne rollen sees på som EUs utenriksminister og innehas i dag av spanske Josep Borrell.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk har blitt et stadig viktigere område for EU, noe som understrekes i Lisboa-traktaten fra 2009. EUs sikkerhetspolitikk ble fra da omtalt som en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Skillet mellom dette området og andre politikkområder ble også mindre.

Hovedmålene med unionens utenrikspolitikk er å bevare fred, styrke internasjonal sikkerhet, utvikle og fremme demokrati, respekt for menneskerettigheter, rettssikkerhet og grunnleggende friheter. Det viktigste redskapet for å nå disse målene er bruk av diplomatiske kanaler, eller såkalt «soft power», det vil si dialog fremfor våpenmakt. I tillegg kan virkemidler som handel, nødhjelp og forsvars- og sikkerhetstiltak tas i bruk dersom det er nødvendig. EU har også tette bånd til organisasjoner som FN og NATO. Unionen er ikke selv medlem, men har blant annet egne FN-delegasjoner og diplomater.

Siden 2002 har EU deltatt i rundt 30 sivile og militære operasjoner i Afrika, Asia og Europa. Dette inkluderer humanitære oppdrag, bekjempelse av terrorisme, konfliktforebygging og fredsbevaring. Flere av disse oppdragene pågår fremdeles. Blant annet bistår EU med våpenhvileobservatører i Georgia, trening av politistyrker i Afghanistan, styrking av forsvaret i Somalia og som pådriver for at spenningen i Ukraina-krigen ikke øker.

EUs tre hovedprosjekter for forsvar og sikkerhet

EDA (European Defence Agency) ble opprettet av Rådet i 2004 med et formål om å støtte medlemsland og Ministerrådet i deres innsats for å forbedre europeisk forsvarskapasitet når det kommer til krisehåndtering og opprettholdelsen av europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk nå og i fremtiden. EDA fungerer som katalysator, promoterer samarbeid, lanserer nye initiativ og introduserer løsninger for å forbedre forsvarskapasiteten.

I 2006 undertegnet Norge en samarbeidsavtale med EDA, hvor hovedformålet er å bidra til et bedre europeisk forsvarssamarbeid. Dette inkluderer forskning og utvikling av nye militære kapasiteter, forsvarsanskaffelser og videreutvikling av europeisk forsvarsindustri samt et felles europeisk marked for forsvarsmateriell. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU er tett, og det blir jevnlig holdt møter med sikkhetspolitiske temaer på agendaen. Norge har deltatt med personell og penger i flere av EUs internasjonale operasjoner.

Avtalene Norge har med EU gir ikke Norge rett til å være med på å utforme politiske strategier og retningslinjer for EUs politikk på dette området.

PESCO (Permanent Structured Cooperation) ble godkjent av Rådet i 2017 og er en bindende avtale for de medlemslandene i EU som ønsker å ta del i det felles forsvars og sikkerhetssamarbeidet. Ambisjonen er å gradvis omgjøre isolerte sikkerhetsprosjekter til planlagte og innvirknings-baserte samarbeidsaktiviterer, med mål om å skape en mer sammenhengende kapasitet på kontinentet og forbedre sikkerheten til EU-borgere. I dag er det kun to medlemsland som ikke er med: Danmark og Malta.

CARD (Coordinated Annual Review on Defence) ble lansert i 2017 som en del av EU Global Strategy. Dens mål er å fremme en gradvis synkronisering og gjensidig tilpasning av nasjonale forsvarsplanleggingssykluser og kapasitetsutviklingspraksiser. CARD er kort sagt en oversikt over det europeiske forsvarslandskapet tar sikte på å informere om militærkapasiteter, forskning, innovasjon og industrielle aspekter. Fjorårets CARD rapport kan du lese her.

Ved siden av disse tre prosjektene finnes også EDF (European Defence Fund) og CDP (Capability Development Plan.

EU tildelt Nobels fredspris
I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid med å fremme fred, forsoning og demokrati i Europa. I begrunnelsene fra Nobelkomiteen ble EUs stabiliserende rolle trukket frem. Unionen har bidratt til at Europa har gått fra å være et krigens til et fredens kontinent.

Norsk fregatt på EU-oppdrag
I 2009 og 2010 deltok Norge med fregatten KNM Fridtjof Nansen i EU-operasjonen Atalanta i Adenbukta. Formålet var å bekjempe pirater. Under operasjonen eskorterte den norske fregatten skip med nødhjelp til Somalia og andre sårbare handelsskip i området. Sammen med resten av EU-styrken bidro mannskapet på KNM Fridtjof Nansen til at piratvirksomheten utenfor Somalias kyst gikk ned.

Les mer
På EUs nettsider kan du lese mer om deres forsvars- og sikkerhetspolitikk (på engelsk). EU og Norges sikkerhetspolitiske samarbeid står det mer om på regjeringens nettsider og i kapittel 23 av Europautredningen.

Last ned vårt faktaark om forsvar og sikkerhet i Europa her: Forsvar og sikkerhet – mot et tettere europeisk forsvarssamarbeid? (2018).